Totalt var det mer enn 140 000 søkere til 1309 studier ved 27 statlige universiteter og høyskoler i år, og flere søkere enn noen gang før er kvalifisert og har fått tilbud.

– Dette er bra både for studentene og resten av samfunnet. Kunnskap, utdanning og forskning er helt avgjørende for å takle utfordringene vi står overfor og for å kvalifisere til et stadig mer omskiftelig og krevende arbeidsmarked, sier kunnskapsminister Iselin Nybø (V).

Tallene fra Samordna opptak viser at nær 125 000 av dem som søkte er kvalifisert for opptak til minst ett studium. Nesten åtte av ti av disse har fått tilbud om studieplass, og over halvparten har kommet inn på sitt førstevalg. Det er altså sendt ut 4176 flere tilbud enn i 2017.

IKT-studier har hatt en økning på hele 17 prosent. 9606 får tilbud om plass i år mot 8882 i fjor.

Lærerutdanning populært

Også lærerutdanningene går fram. I alt er det gitt 4201 tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanningene i år, en økning på 14 prosent fra i fjor. Det er Utdanningsforbundet svært fornøyd med.

– Det er veldig bra at flere vil bli lærer. Jeg tror flere ser at læreryrket er viktig og at det både er et spennende og krevende yrke, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Han håper trenden med dårlige søkertall er snudd og peker på at skolen trenger mange lærere framover.

– Når nesten 1000 flere enn i fjor får tilbud om studieplass er det oppløftende for framtidig rekruttering, sier Handal. Han tror satsingen på etter- og videreutdanning og innføring av en femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå har hatt betydning.

Tradisjonelle valg

Tallene fra Samordna opptak viser også at mange tar tradisjonelle valg. Kvinner dominerer fortsatt helsefagene.

Ved NTNU i Trondheim er det ingen sykepleiestudier som har mindre kvinneandel enn 80 prosent, mens ved Universitetet i Oslo har studiene i medisin, odontologi og psykologi hatt en liten oppgang av mannlige studenter, men de har fortsatt en meget skjev kjønnsbalanse.

Studentparlamentet ved UiO er kritiske til at Kunnskapsdepartementet stoppet universitetets planer om innføring av kjønnskvotering.

– UiO har forsøkt ulike virkemidler for å bedre kjønnsbalansen og har erfart at det er behov for mer kraftfulle tiltak for reell endring. Når universitetets kunnskapsgrunnlag er så godt, er det overraskende at Kunnskapsdepartementet drar i bremsen for kvotering, sier leder Susann A. Biseth-Michelsen i Studentparlamentet.