Målet om åpenhet og bedre kontakt med ulike samfunnsgrupper er like langt unna som for fire år siden.

En studie som førsteamanuensis Katarina Østergren ved NHH nylig har gjort sammen med forskere fra IRIS og Trondheim økonomiske høgskole viser at politikerne som sitter i helseforetakenes styrer, har lite kontakt med grasrota.

Forskningsresultatene er presentert i boka Et helsevesen uten grenser, som nylig er kommet ut.

Nært og kjært?

For fire år siden besluttet regjeringen at politikere skulle inn i helseforetakene sitt styrearbeid. Dette skulle sikre demokratiet og bedre kontakten med blant annet pasientgrupper og pårørende.

I en pressemelding sa helseminister Sylvia Brustad at «flere folkevalgte i foretakenes styrer vil gi nærmere kontakt mellom befolkningen og dem som fatter viktige beslutninger om spesialisthelsetjenester. Styrene har en svært sentral rolle i foretaksmodellen, og sammensetning av styrer er viktig».

Østergren og kollegene finner ikke dette i sin undersøkelse. Kontakten med interessenter har slett ikke økt, dermed har heller ikke målsetningen om innsikt og påvirkning blitt oppfylt.

I studien gjennomførte forskerne en spørreundersøkelse blant styrerepresentantene om deres egne oppfatninger og prioriteringer av ulike oppgaver. Hun har også intervjuet et utvalg av dem.

Generell harmoni

– Styrerepresentantene mener at de viktigste aktørene er Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og de selv. Det er med andre ord den formelle styringsstrukturen som er viktig. Pasientgrupper eller andre interessenter tillegges i langt mindre grad innflytelse, sier Østergren.

– Vi hadde en forventning om en vridning fra strategirollen til interessentrollen, sier Østergren.

Når et styre har en interessentrolle, innebærer det i prinsippet at styret har mye kontakt med aktører som kommune, pasient og pårørende. Det burde også tilsi at det er uenighet i styret, og at prioritering av oppgaver er relatert til de ulike aktørgruppene.

Østergren er overrasket over den generelle harmonien som preger styrene i helseforetakene. Enten det er politikere eller ansattrepresentanter, så prioriterer og vektlegger de oppgaver på samme måte.

Veldig konsensus

– De er veldig konsensusorienterte, uavhengig av hvilken gruppe de tilhører. Denne tilsynelatende harmonien i helseforetaksstyrene er overraskende både ut fra målsettingene bak innføringen av politikerrepresentasjon og ut fra de utfordringene helseforetakene står overfor, som underskudd og sterk etterspørsel.

Så selv om kontakter og nettverk var viktige begrunnelser for oppnevning til styret, forteller Østergren, så tar ikke styrerepresentantene i noen særlig grad kontakt med nettverk utenfor eget helseforetak i viktige saker.

Undersøkelsen viser at styremedlemmene opplever at de ikke har tilstrekkelig handlingsrom, og de nye strategiene i helseforetakene krever nettopp handlingsrom.

– Det er også de som har flest styreverv og mest erfaring fra andre styrer som mener de har minst handlingsrom.

Grunnleggende begrensninger

Østergren mener en forklaring på dette kan være at departementet og det regionale helseforetaket gjentatte ganger har gått inn og endret vedtak fra de ulike styrene i helseforetakene, noe som kan ha ført til nedleggelse av avdelinger eller lokalsykehus.

Styremedlemmene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at alle rollene - både strategi-, kontroll- og interessentrollen er viktige.

– Men strategiarbeidet er begrenset av mangel på handlingsrom, og interessentrollen er begrenset av at medlemmene ikke har kontakt med særlig mange utenfor kommandolinjen, sier Østergren