Fortsatt er det mangelvare på geologiske data om formasjoner som egner seg til å lagre CO2.

Det er vanskelig nok for oljeindustrien å skaffe seg nok geologiske data, enda gevinsten er mange milliarder kroner når boret treffer olje- eller gassreservoarer. Lagring av CO2 har ikke de samme økonomiske insentivene.

Med få data blir beregningene om hvor mye CO2 som kan lagres og om CO2-en vil holde seg i formasjonen, usikre. Men det er mulig å få kontroll på noe av usikkerheten.

Veikart

I CLIMIT-prosjektet IGeMS (Impact of Realistic Geologic Models on Simulation of CO2 Storage) har forskere i Bergen og Oslo avdekket hvordan kvaliteten på de geologiske dataene påvirker beregningene av CO2-ens vandring i reservoarene.

De tok utgangspunkt i én geologisk formasjon og gjorde en rekke beregninger av over 15 ulike geologiske scenarier.

– Alle geologiske formasjoner er forskjellige og ingen lagringsprosjekter er like, så du kan ikke få et svar med to streker under fra vår studie, sier prosjektleder, professor Jan Martin Nordbotten ved Universitetet i Bergen.

Målet for prosjektet har ikke vært å komme med endelig svar for usikkerheten for lagring i geologiske formasjoner, men å komme frem til en arbeidsprosess som kan brukes til å beregne usikkerheten i konkrete reservoarer

Prosjektet, som er støttet av Forskningsrådet og Gassnova, har resultert i et veikart som industrien og myndighetene kan bruke.

Stor betydning for industrien

Å investere i et lagringsreservoar for CO2 er en beslutning som vil koste milliarder av kroner. Da trengs gode beregninger av reservoaret og ikke minst kunnskap om hvordan beregningene skal gjøres.

– Et klassisk eksempel er at man er interessert i hvordan CO2-en beveger seg i et tusenårsperspektiv. Det vil knytte seg stor usikkerhet til svaret. Det er rett og slett for mye som er ukjent.

– Vår arbeidsflyt går på å karakterisere hvor stor usikkerheten er, om den er én, ti eller hundre prosent. Med vår arbeidsprosess kan man kvalitetssikre beregningene, sier Nordbotten.

Denne kunnskapen kan industrien og myndighetene ta i bruk før investeringsbeslutninger om å lagre i en bestemt formasjon.

– Per i dag er det bare Statoil som lagrer på norsk sokkel, og det i en relativt liten skala. Men i Oljedirektoratets CO2-atlas er det visjoner og ideer for lagring av flere gigatonn CO2 på norsk sokkel, med ambisjon om at norsk sokkel kan bli et internasjonalt lager, sier Nordbotten.