For tidlig kjønnsmodning hos oppdrettsfisk hemmer veksten, reduserer kjøttkvaliteten og kan i verste fall føre til mer sykdom og økt dødelighet.

Oppdretterne ønsker derfor i størst mulig grad å ha kontroll på puberteten. Men pubertet er komplisert, også hos fisk.

Forskerne vet lite om hva som trigger kjønnsmodningen både hos pattedyr og fisk.

Eirill Ager-Wick bidrar gjennom sitt doktorgradsarbeid ved Norges veterinærhøgskole med ny kunnskap om hvilke gener som har størst betydning for pubertetsutviklingen hos fisk.

Hun tegner også et tydeligere bilde av hvordan disse genene utløser produksjon av hormoner i hypofysen. Det er hormonene som setter i gang kjønnsmodningen.

Ager-Wick jakter derfor på de faktorene som regulerer hormonproduksjonen. I studien har hun brukt medaka, en 2–3 cm lang fisk som blir kjønnsmoden i løpet av bare tre måneder, og som har et godt kartlagt genmateriale.

Fra før av vet man at follikkelstimulerende hormon (Fsh) og luteniserende hormon (Lh) er de to viktigste hormonene for pubertetsutviklingen, men forskerne vet lite om hvordan disse hormonene reguleres.

Ager-Wick har derfor hentet ut Lh-produserende celler fra hypofysen til både ikke-kjønnsmoden og kjønnsmoden fisk, og studert det totale genuttrykket i disse cellene.

Det har gitt Ager-Wick mulighet til å identifisere de genene som ser ut til å ha aller størst betydning for pubertetsutviklingen.

– De Lh-produserende cellene øker både i størrelse og antall under kjønnsmodningen. Vi ser at disse cellene har et høyt utrykk av gener som trigger produksjonen av de ulike hypofysehormonene, sier Ager-Wick.

Hun ønsker nå å forske videre på genene som styrer pubertetsutviklingen hos hannlaks.

– Jeg ønsker også å undersøke om det finnes gener hos laksen som bidrar til utsatt kjønnsmodning. Dersom det er tilfelle, kan man utnytte dette i avlsprogrammer og i framtiden få oppdrettslaks som kjønnsmodnes senere, sier Ager-Wick.