Professor Arnved Nedkvitne fikk ikke medhold i Borgarting lagmannsrett. Universitetet i Oslo har fått full støtte for sin beslutning om å avskjedige historieprofessoren. Tidligere har Nedkvitne tapt saken i Oslo tingrett, og nå er også ankesaken avvist.

I ankesaken la Nedkvitne vekt på at tjenestemannsloven må tolkes innskrenkende i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som verner offentlige tjenestemenns ytringer. Nedkvitne mente at sakens kjerne gjaldt pliktbrudd i form av ytringer og unnlatelse av å stille til møter som et ledd i ledelsens oppfølging av ytringene. Han hevdet at avskjedsvedtaket i hovedsak bygget på ytringene og at en avskjed da er en sanksjon som han var vernet mot etter EMKs artikkel 10.
Vedtaket om å avskjedige Nedkvitne ble først fattet i styret for det humanistiske fakultet, og senere av universitetsstyret. Deretter gikk Nedkvitne til sak med støtte fra Forskerforbundet.

Lagmannsretten har først vurdert ytringsfrihetens vilkår basert på norsk lovgiving og legger til grunn at vitenskapelig ansatte tjenestemenn har en særlig sterk ytringsfrihet om så vel faglige som fagpolitiske og institusjonelle forhold som berører rammeforutsetninger for akademisk virksomhet. Men også for dem må det i forhold til samarbeidsklima og arbeidsmiljø trekkes en grense, heter det i dommen. Deretter vurderer retten forholdet til EMK og konkluderer i hovedsak med at et avskjedsvedtak som baserer seg på andre forhold enn ytringer ikke kan defineres som en sanksjon i strid med artikkel 10. Retten vurderer derfor om Nedkvitne ble oppsagt på grunn av sine ytringer eller på grunn av andre forhold. Konklusjonen er at han ble avskjediget på grunn av andre forhold, og ikke på grunn av sine ytringer.

Lagmannsretten har spesielt vurdert om avskjedsvedtaket i hovedsak retter seg mot Nedkvitnes utførelse av tjenesteplikter eller mot hans ytringer.  Slik lagmannsretten ser det, fremstår unnlatelsen av å komme i møter som bærende for avskjedsvedtaket. Universitet mente at begge forhold tilsa avskjed, men retten vurderer ikke ytringene i seg selv som avskjedsgrunn. Derimot slår retten fast at det ikke er tvilsomt at en tjenestemann har plikt til å stille i møter som arbeidsgiver innkaller som ledd i arbeidsgivers ivaretakelse av virksomhetens interesser, herunder møter om arbeidsmiljøspørsmål.

Nedkvitne har anført at deltakelse i disse møtene innebar en krenkelse av hans akademiske frihet eller en gjengjeldelse mot hans bruk av ytringsfriheten.
Retten slår imidlertid fast etter en grundig gjennomgang av bakgrunnen for møtene at de ikke ville innebære en krenkelse av hans akademiske frihet eller ytringsfrihet.
Hovedkonklusjonen er dermed at lagmannsretten ikke finner det nødvendig å ta standpunkt til Nedkvitnes anførsler knyttet til EMKs artikkel 10.

Professor Nedkvitne reagerer med skuffelse både på resultatet og begrunnelsen i dommen, sier hans forsvarer advokat Vidar Strømme. Han bekrefter overfor Forskerforum.no at Nedkvitne vurderer å anke saken inn for Høyesterett. (©NTB)