Annonse

Kronikk: Takstein som renser lufta?

Takstein som inneholder titandioksid skal være et miljøprodukt, ifølge norske produsenter. Men Sergio Manzetti og Otto Andersen mener saken er mer problematisk.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Takstein og -belegg som inneholder titandioksid blir hevdet å være miljøprodukt. Flere norske produsenter, har benyttet dette argumentet i markedsføring av takbelegg.

Titandioksid i taksteinen hevdes å fjerne de forurensende nitrogenoksidene (NOx) fra lufta. Dette er imidlertid ikke uproblematisk.

Mekanismen for nedbryting av NOx ved hjelp av titandioksid (TiO2) er blitt publisert i to studier i engelskspråklige tidsskrifter, og viser seg å være avhengig av sterkt sollys for å fungere optimalt.

Svakhetene ved studiene er at de hverken gjenspeiler skandinaviske vær- og klimaforhold eller en realistisk klimaeksponering. Ingen studier er gjort ved naturlig sol/vind/vær-eksponering. Alle målinger er gjort på et laboratorium i Kina som kun representerer en sol-eksponert tilstand.

I Norge og andre land med relativt få soldager er det derimot ikke gitt at den påståtte katalytiske effekten er av betydning. Studien i Kina representerer heller ikke reelle verdier for en eventuell katalyse i takstein, fordi den ble gjort på TiO2 alene, ikke innblandet i takstein. Det er dermed ikke påvist at takstein som inneholder TiO2 bidrar til å bryte ned NOx.

Under de nevnte laboratorieeksperimentene ble det vist at nitrogenmonoksid (NO) konverteres til nitrogendioksid (NO2). Et problem er imidlertid at NO2 i fuktig luft gjennomgår en omdanning til salpetersyre (HNO3).

Hvis det blir dannet større mengder salpetersyre på hustak kan det føre til forsuring av lokale vannmiljø. En økologisk vurdering av TiO2 knyttet til forurensning av vann vil derfor være nødvendig.

Skader på milt og lever

Metalloksidet TiO2 benyttes verden over i form av ørsmå partikler som inngår i en rekke produkter og produksjonsprosesser. Dette, sammen med økt kunnskap om partiklers effekt på helse og miljø, gir grunn til bekymring.

TiO2 brukes i tannpasta, hudkremer og i materialer for å tilføre produktene spesielle egenskaper.

TiO2 produseres som ørsmå partikler, helt ned til 10 nanometer (nm). De minste partiklene, såkalte nanopartikler eller ultrafine partikler, er de farligste. Når de pustes inn kan de bevege seg dypt inn i lungene og trenge inn i blodet, hvorpå de spres videre i kroppen.

Det er påvist at TiO2-partikler kan transporteres til milten og leveren, hvor de kan gi alvorlige toksiske effeker . Hvis en omfattende bruk av takstein med TiO2 innblandet, kan det være fare for spredning av skadelig støv når brukt takstein destrueres eller gjennvinnes. Derfor kan det bli behov for utvikling av tilpassede former for verneutstyr for å redusere helserisiko ved arbeid i produksjon og destruksjon.

Strengere kontroll

Det er manglende kunnskap i dag om om hvordan ulike former for nanopartikler påvirker helse og miljø i Norge. Derimot har USA, ved National Institute for Occupational Safety and Health, gått inn for å foreslå en streng grenseverdi på 0,1mg TiO2 per kubikkmeter luft .

Den tyske rådgivende myndighet for risikovurdering (Advisory Office for Risk Assessment, Dortmund, Germany) foreslo i 2009 at EU oppgraderer TiO2 til et kategori 2 kreftfremkallende stoff .

TiO2 har også blitt karakterisert som potensielt kreftfremkallende av den internasjonale organisasjonen for kreftforskning (IARC). Sterke bevis ble lagt fram i Lancet Oncology allerede i 2005 om evnen TiO2 har til å forårsake kreft.

En produktklassifisering av takstein som innholder dette metalloksidet bør derfor være basert på denne toksikologiske kunnskapen, og det bør vurderes om det er grunnlag for sluttbehandling som spesialavfall.

Oppsummering

  • To studier på titanoksids evne til å bryte ned NOx er for lite for å stadfeste en faktisk effekt av slikt materiale i takstein brukt i nordiske land.
     
  • De miljømessige aspektene av å bruke takstein som inneholder TiO2 må vurderes grundig. Blir produktet tatt i bruk i stor skala, må det utvikles prosedyrer som forhindrer spredning av støv som inneholder TiO2 når brukt takstein destrueres eller gjennvinnes.
     
  • Helserisiko ved arbeid i produksjon og destruksjon bør motvirkes med tiltak som luftfiltrering og personig verneutstyr.
     
  • Økologisk vurdering av TiO2 knyttet til forurensning av vann er nødvendig.
     
  • Da TiO2 er vist å kunne være kreftfremkallende, vil en toksikologisk produktklassifisering av takstein som innholder dette metalloksidet være nødvendig.
     
  • TiO2-holdig takstein bør behandles som spesialavfall.
Powered by Labrador CMS