Har løst Svalbard-gåte
Isendringer de siste 150 årene har ført til den unormalt store landhevingen på Svalbard.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ny-Ålesund har lenge hatt en høyere landheving enn det geofysiske modeller viser. Forskere har nå kombinert tyngdemålinger med GPS-observasjoner for å forklare dette.
– Mest sannsynlig skyldes den store landhevingen isendringer de siste 150 årene. Dette er et resultat av klimaendringene etter den lille istid, sier forsker Halfdan Pascal Kierulf ved Statens kartverk.
Den lille istid endte på Svalbard rundt 1870.
Høyest i Norge
Landhevingen på Svalbard – målt ved Statens kartverks observatorium i Ny-Ålesund – er i dag cirka 8,5 millimeter i året. På fastlandet har Trysil størst landheving med 7,7 millimeter.
På Svalbard varierer i tillegg landhevingen mye fra år til år, noe som henger sammen med isbreene som smelter i dag. Men den målte landhevingen på Svalbard er mye større enn det de geofysiske modellene forutser.
– De modellene vi har hatt fram til nå har ikke klart å gjenspeile virkeligheten. Ved hjelp av tyngdemålinger kan vi nå forklare hvorfor landhevingen er så høy på Svalbard, forteller forsker Ove Christian Dahl Omang ved Statens kartverk.
Kraftfull kombinasjon
– Dette arbeidet inneholder nye og spennende resultater. Det viser også at vår kunnskap om landheving trenger ytterligere foredling, sier internasjonal direktør Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt.
Han mener arbeidet demonstrerer hvilken styrke det er at Kartverkets måleinstrumenter er samlokaliserte med øvrig forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.
– Glasiologiforskning, tyngdemålinger og landhevingsstudiene gir en kraftfull kombinasjon av kunnskap som er unik i Arktis, sier Holmén.
Omang og Kierulf har nettopp publisert en artikkel i Geophysical Research Letters om dette temaet. Omang forklarer at forskere har pekt på det samme fenomen i Alaska og Patagonia i Sør-Amerika.
– Ved hjelp av disse dataene kan vi få en bedre kontroll på tyngdefeltsatellitter som GRACE og den nye ESA-satellitten GOCE, sier Omang.
Flere måleteknikker
Dagens landheving måles i hovedsak med de geodetiske måleteknikkene GPS og VLBI (Very Long Baseline Interferometry). Målinger av jordas tyngdekraft og endringer i denne gir tilleggsinformasjon om landheving.
– I Ny-Ålesund måler vi landheving med både GPS og VLBI. I tillegg har vi et superledende gravimeter som måler tyngdeendringer med ekstrem nøyaktighet sier Kierulf.
Referanse:
Omang & Kierulf: Past and present-day ice mass variation on Svalbard revealed by superconducting gravimeter and GPS measurements, Geophysical Research Letters, VOL. 38, L22304, 5 PP., 2011, doi:10.1029/2011GL049266.
