Til tross for formelle rettigheter og likestillingstiltak, fortsetter kvinner i akademia å stange hodet i veggen, mener Randi Gressgård. Det står på nettsidene til Ressursbank for likestilling i forskning (kifinfo.no).

– Det finnes forskjellsbehandling som ikke er oppe i dagen, men som gjør at kvinner og menn – og majoritets- og minoritetsbefolkning – ikke har like muligheter, sier hun.

Mikroaggresjon mot kvinner og minoriteter er et dagligdags fenomen i akademiske institusjoner, skriver Randi Gressgård i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift.

I artikkelen Å stange hodet i veggen: Mikroaggresjon i akademia hevder Gressgård at likestillingstiltak ikke rokker ved mekanismene som gjør at kvinner ikke har de samme mulighetene som menn til å nå opp i konkurransen om akademiske stillinger.

Førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen Randi Gressgård, beskriver mikroaggresjon som uformelle ytringer og handlinger som utpeker og knytter personer til stereotype oppfatninger om etnisitet, rase, kjønn, seksualitet eller andre sosiale skillelinjer. Vanligvis ligger det ikke en intensjon om å krenke bak, og mikroaggresjon skiller seg derfor fra for eksempel utilslørt rasisme og kvinnehat.

– Ydmykelsene skjer som regel uten at forskjellsmarkører som kjønn nevnes eksplisitt. Mikroaggresjon viser til hverdagslige ytringer og handlinger som markerer et etablert sosialt hierarki og bekrefter etablerte stereotypier, skriver Gressgård i en e-post.