En ny studie fra Universitetet i Oslo retter søkelys mot kvinners karrieremuligheter ved universitetet, melder Ressursbank for likestilling i forskning. Utgangspunktet var en evaluering av mentorordningen.

Problemstillingen er kjent fra universiteter over hele Europa; selv om det finnes mange kvinnelige studenter og mange kvinnelige stipendiater ved ulike fag, er kvinneandelen raskt synkende når det kommer til faste, vitenskapelige ansatte.

Slik er det også ved Universitetet i Oslo (UiO). Selv om andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger var 42 prosent i 2010, var kvinneandelen på professornivå bare 25 prosent.

Den såkalte mentorordningen ble innført allerede i 2002 for å bøte på problemet. Ordningen går ut på at en erfaren professor, en mentor, får i oppgave å opptre som veileder og samarbeidspartner for en postdoktor. Målet har vært å støtte kvinnelige forskere i deres kompetanse- og karriereutvikling, og slik hjelpe dem over barrierene som ofte står i veien for en fast forskerstilling. I tillegg til at postdoktoren får en egen mentor, arrangeres det fellessamlinger for alle deltakerne.

– Mentorordningen har fungert bra, sier professor Øystein Gullvåg Holter ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Han har vært med på å utarbeide den nye studien, sammen med førstekonsulent/vitenskapelig assistent ved STK, Hege Elisabeth Løvbak.