Det er sommer, og folk strømmer til parker og strender for å kaste klærne og nyte de høye temperaturene.

De fleste av oss synes 20 til 25 grader er passe – mens ti grader mer eller mindre kan bli ubehagelig.

En leser lurer på hvorfor det har seg sånn, for en skulle tro at vi ville trives best ved en temperatur på rundt 37 grader, altså vår egen kroppstemperatur. 

20 grader krever lite

Professor Jan Pravsgaard Christensen fra Institutt for Internasjonal helse, immunologi og mikrobiologi ved Københavns Universitet oppklarer:

– Sommertemperaturene er behagelige fordi de ikke krever mye av kroppene våre i form av verken nedkjøling eller oppvarming.

– Ved 20 til 25 grader produserer vi den samme mengden varme som naturlig forsvinner fra kroppen i hviletilstand, forteller Christensen.

Vi må kvitte oss med varmen

Nettopp det faktum at vi hele tiden produserer varme – selv om vi ligger på sofaen – innebærer at vi kontinuerlig må kvitte oss med overskuddet.

Det gjør vi ved hjelp av direkte varmetap og ved å svette. Noe vi gjør hele tiden.

Med en kroppstemperatur på 37 grader kan vi ikke avgi varme rett til omgivelser når de er varmere enn oss. I stedet vil omgivelsene prøve å avgi varmen til oss.

Vår eneste mulighet er derfor å svette, men også det blir vanskelig.

Når vi svetter, skiller vi ut vann, som blir varmet opp av huden og dermed fjerner varme fra kroppen vår. Men når omgivelsene også er varme, blir svetten varmet opp av omgivelsene. Da tar den ikke lenger av for varmen vår lenger. 

• Les også: Hvorfor er kroppstemperaturen 37 grader?

Huden er kaldere

Selv ved temperaturer på 30 grader kan det være vanskelig å kvitte seg med kroppsvarmen.

Det er fordi huden er en god del kaldere enn 37 grader.

– En temperatur på mellom 30 og 37 grader vil også føles veldig varm, siden huden, som skal avgi varme til omgivelsene, godt kan være kaldere, sier Jan Pravsgaard Christensen.

Først ved omkring 25 gradene vil huden ha lett for å avgi varme til omgivelsene.

Varme må også produseres

Det kan naturligvis også bli for kaldt for oss.

Kroppstemperaturen vår kan følger ikke temperaturen i omgivelsene, som krypdyr kan. Derfor må vi opprettholde en konstant energiproduksjon i kroppen. Energiproduksjonen tilsvarer det energi- og varmetap som går til omgivelsene.

Jo kaldere det er, jo mer varme avgir vi til omgivelsene; og vi må vi bruke mer energi for å holde kroppstemperaturen oppe.

– Det kan man gjøre ved å skjelve og hakke tenner. Det koster energi, men skaper varme. Det er kroppens naturlige måte å heve temperaturen på, forteller Christensen.

Vind og regn

Det er altså i 20 til 25 grader vi trives best. 

Er temperaturen høyere, må vi bruke energi og væske på å kjøle oss ned; er den lavere, må vi bruke energi på å gjøre oss varme.

Det finnes imidlertid andre faktorer som spiller inn.

Normalt har vi et luftlag rundt oss som er varmere enn omgivelsene. Det holdes fast av de små hårene vi er utstyrt med fra naturens side. Når det blåser, vil det luftlaget forsvinne, og da føles det kaldere. Og når vi blir våte, for eksempel i regnet, vil vannet transportere varme raskere vekk fra kroppen.

• Les også: Feber aktiverer kroppens forsvar

Alle kan tilpasse seg

Vi har imidlertid et siste spørsmål: Hvordan har en etiopier eller inuitt det i skandinaviske sommertemperaturer?

Christensen forteller at folk venner seg til å leve tørrere eller kaldere steder.

– Over tid kan man venne kroppen til å produsere eller avgi mer varme. Derfor vil det bare være i starten at det vil føles kaldt eller varmt for etiopieren eller inuitten i Danmark, sier han. 

– Men den psykologisk faktoren kan gjøre at folk fortsatt vil synes at det er litt for varmt eller kaldt, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.