– Når pasienter skader seg er de redde for smerter, men de er også redde for å ikke komme tilbake til det livet de hadde før de ble syke. De lurer på om de kan være den kjæresten de var, gå på samme jobb eller leke med barna som før. Vi vet egentlig lite om våre pasienter etter at de forlater sykehuset, sier Oddvar Uleberg til fagbladet Dagens Medisin.

Uleberg er overlege ved St. Olavs hospital og har forsket på hvordan det går med traumepasienter etter at de er skrevet ut fra sykehus. Han har sett på 1191 pasienter i Midt-Norge som ble tatt imot av et traumeteam da de ankom sykehus.

Studien ser på hvordan skadene på lang sikt påvirker pasientens evne til å komme tilbake til jobb, og om pasienten trenger medisinske støtteordninger som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

8 prosent av pasientgruppen mottok sykepenger før skaden. Av de som ble alvorlig skadd var det 40 prosent som mottok medisinske støtteordninger etter skaden. Også 22 prosent av pasientene som fikk moderate skader og 16 prosent av dem med lettere skader fikk slike ytelser.

Det er både fysiske og psykiske plager som kan være et problem for pasienten, ifølge studien. Mange av pasientene sliter med vondt i hodet, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og angst etter skaden.

Flertallet av pasientene i studien var menn (69,5 prosent) og medianalderen var 27 år.

Bør bli bedre til å følge opp pasientene

Olav Røise er ortopedisk kirurg ved Oslo universitetssykehus og professor II ved Universitet i Oslo. Han er faglig ansvarlig for nasjonalt traumeregister (NTR) og har jobbet med traumatologi og traumeforskning i over 30 år.

Han sier at den nye studien bekrefter det tidligere forskning har vist. Røise mener helsetjenesten bør bli bedre til å følge opp pasienter etter skader. Han forteller at forskning viser at det mangler et apparat som følger opp pasientene når de kommer hjem fra sykehuset

– De har ikke kunnskapen og kompetansen. Det blir et kompetansegap mellom behandlingen på sykehuset. og det de går til når de kommer tilbake til der de bor, sier Røise.

Røise mener også at når pasientene er tilbake hos fastlegen, så har fastlegen få andre behandlingsmetoder enn å gi pasienten smertestillende.

– Noen pasienter har ikke effekt av smertestillende. Andre kan ha motsatt effekt og utvikler smerter som følge av bruken, og noen får et avhengighetsproblem, forteller Røise

Han etterlyser mer tverrfaglig kompetanse i oppfølgingen med pasientene.

– Pasientene bør rutinemessig bli kalt inn til et team der pasienten kan formidle hva slags plager de har. Basert på en vurdering i teamet kan de følges opp med det de har behov for, sier Røise.

Han mener det verken er gode nok team eller kapasitet nok i dag for å håndtere pasientene på best mulig måte.

– En del pasienter som ender opp uføre er dessverre et resultat av at det er smertestillende som har vært den viktigste måten å håndtere dem på, mener han.

Anbefaler tidlig rehabilitering

– En del pasienter trenger kanskje ikke annet enn god informasjon og dermed erkjennelse og forståelse av det som er årsaken til plagene deres, uttaler Røise.

Han mener dårlig rehabilitering kan få store konsekvenser for pasienten og som en konsekvens av det blir livskvaliteten dårlig.

– Disse pasientene får psykiske problemer og problemer med konsentrasjonen. Det er veldig vanlig. Disse plagene vises ikke utenpå, det er noe pasienter sliter med. Det krever tilpasning i arbeidssituasjonen og det kreves at arbeidsgiver forstår og da kan de bidra i stor grad til pasienten, sier han.

Røise mener også det er viktig at pasientene får kunnskap og støtte av helsepersonell.

– Forskningen viser at det å fortelle pasientene hva de skal gjøre, er noe annet enn å sikre seg at pasienten faktisk gjør og følges opp på tiltakene. Slik kan pasienten til syvende og sist erfare at det hjelper.

Referanse:

O. Ulleberg, mfl.: Population‐based analysis of the impact of trauma on longer‐term functional outcomes, BJS Society, 2019.