Utviklingen i nevrovitenskapelig forskning har vært enorm det siste tiåret, ikke minst takket være 11 norske forskergrupper for. For åtte år siden slo de seg sammen til å bli ett stort Senter for fremragende forskning (SFF).

– I dag befinner vi oss et helt annet sted i forskningen enn vi gjorde den gangen. Vi forstår langt mer av sykdommer som hjerneslag, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, sier leder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) Tone Tønjum.

Ved starten av årtusenskiftet ledet Erling Seeberg en forskergruppe i molekylærbiologi, mens Ole Petter Ottersen ledet en tilsvarende gruppe i nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Da Forskningsrådet utlyste de første midlene til Senter for fremragende forskning, bestemte de to professorene seg for å samarbeide. Søknaden om å bli et SFF gikk gjennom i 2002. De startet det nyskapende arbeidet med å være brobygger mellom molekylærbiologi og nevrovitenskap, mellom 11 forskergrupper, og ikke minst mellom grunnforskning og klinisk medisin. Seeberg døde dessverre i 2004, men forskerne holder hans livsverk i hevd med fornyet glød.

I 2009 ble Ottersen rektor ved UiO. Da overtok Tone Tønjum ledelsen av senteret med Jon Storm-Mathisen som nestleder. Hun var en av gruppelederne som hadde vært med fra starten, den eneste kvinnelige. Hun leder nå en av Norges største forskningsgrupper med sine 208 medarbeidere.

– Vårt viktigste mål er å sikre kvalitet i forskningen, og for å oppnå det har vi et tverrfaglig og særdeles kompetent forskningsmiljø i CMBN. Vi har det rett og slett gøy! sier Tønjum.