Den norske vitenskapsmannen Christopher Hansteens studier av jordmagnetismen ga Norge heder og ære på 1800-tallet. Det er bare ett problem: Han tok feil.

– Det er kanskje ikke så opplagt for oss i dag, men historien om studiet av jordmagnetismen viser en direkte linje fra vitenskapsmannen Christopher Hansteen (1784–1873) til Roald Amundsens triumfferd til Sydpolen, hundre år senere. Det sier Vidar Enebakk, idéhistoriker og forsker ved Forum for universitetshistorie.

Nasjonsbygging og naturvitenskap
– Det er mange nyttige og samfunnsrelevante aspekter ved Hansteens praktiske forskning knyttet til for eksempel tidsmåling, almanakken og kartleggingen av det nye Norge, forteller Enebakk.

Hansteen ble utnevnt til professor i anvendt matematikk ved Det Kgl. Frederiks Universitet i 1816, men han var også bestyrer av universitetets astronomiske observatorium på Solli i Christiania. Der bodde han med sin familie fra det stod ferdig i 1833. Observatoriet ble et sentrum for byens naturvitenskapelige elite og på mange måter utgangspunktet for en norsk vitenskapelig kultur.

Les hele saken i Bladet Forskning