– Likestillingsarbeid er et eget kunnskapsområde. Det må vi ikke glemme, sier Linda Rustad, seniorrådgiver for Komité for kjønnsbalanse i forskning. Hun mener det særlig er to ting man nå bør fokusere på.

– For det første har vi klart å opparbeide oss god statistikk på feltet, men vi mangler fortsatt kunnskap om den akademiske kulturen og om akademia som organisasjon. Her trenger vi flere studier. For det andre er situasjonen på området relativt lik mange steder. Kunnskap fra andre land er dermed relevant for oss i Norge. Det er viktig at lederne på de ulike institusjonene får tilgang til kunnskapen som finns, og at de drar nytte av erfaringer fra andre land.

Rustad understreker at institusjonene selv må sørge for at likestillingsarbeidet blir kunnskapsbasert.

– Ved å styrke kvalifikasjonene i egen organisasjon blir de mer treffsikre i likestillingsarbeidet, og de klarer i større grad å styre unna kjønnsstereotypiene som i mange sammenhenger virker hemmende på likestillingen.

Hun etterlyser også en sterkere kobling mellom kvalitet og likestilling.

– Selv om det gjøres en god del for å bedre kjønnsbalansen i forskningssektoren, er det fortsatt vanskelig å få likestillingsperspektiver gjennomgående integrert i nasjonale strategier, forskningsprogrammer og finansieringssystemer. I stedet blir likestilling fort et vedheng. Det tror jeg henger sammen med at man ennå ikke tenker på likestilling som viktig for kvaliteten på forskningen.

– Vi vet at kvinner kan vise til svært gode resultater både som studenter og forskerrekrutter. Når det i tillegg er snakk om et stort antall kvinner, er det svært alvorlig for rekrutteringen ved institusjonene hvis de ikke klarer å fange opp denne kvaliteten. Kvalitet i forskning handler ikke bare om å rekruttere talentene, men også om nyskaping og kreativitet – da er heterogen rekruttering et sentralt premiss, påpeker Rustad.