Eva Sivertsen var en språkforsker av rang som var forut for sin tid.

Ved hjelp av opptakene hennes av samtaler med londonere fra tiåret etter 2. verdenskrig får vi et innblikk i datidens East End (”Østkant”).

Det som er viktigst for oss som vil dokumentere de omfattende endringene som har skjedd i Londons dagligtale, er at vi nå igjen kan høre disse opptakene, som er fra 1950 og 1956.

Gode opptak fra den tiden er forbausende nok mangelvare, og nå får vi helhetsbildet.

Sivertsen var en av de første fonetikerne som brukte vanlig dagligtale i sine studier. Inntil da var det vanlig enten å beskrive et standardspråk ved hjelp av forskerens egne intuisjoner, eller å bruke informanter som ble bedt om å uttale ord enkeltvis. Da var det ofte ”eksotiske”, ikke-europeiske språk som stod i fokus.

Likevel hadde Sivertsen en lang norsk tradisjon bak seg. Talemålsforskning i urbane sentra stod nokså sentralt i Norge, noe som undersøkelsene til Amund B. Larsen i Kristiania, Bergen og Stavanger bærer vitne om.

Fem kvinner fra Østkanten

Det som skiller Sivertsen ut, er at hun brukte opptak av naturlig tale som grunnlag for beskrivelsen, noe som medfører en nærhet til data, og dermed alminnelig tale, som man først finner hos amerikanske sosiolingvister i begynnelsen av 60-årene.

Boka Cockney Phonology fra 1960 er doktorarbeidet hennes. Både her og i hovedoppgaven fra 1951 finnes det en god del informasjon av sosiologisk og antropologisk art. Her kan vi lese om de forskjellige foreningene som de fem kvinnelige informantene var aktivt engasjert i, og det går fram at East End dengang hadde et sterkt jødisk innslag.

Resten av begge verkene består av detaljerte analyser av uttalen til de fem kvinnene, som alle var født og oppvokst i dette strøket. Beskrivelsen settes inn i en fonologisk ramme som viser en fortrolighet med amerkanske modeller.

Inntil nylig har Cockney Phonology vært den eneste pålitelige beskrivelsen av uttalen til engelsken i hovedstaden, og i John Wells’ 3-binds verk Accents of English (1982) står den oppført som hovedkilden for kapitlet om London.

Uttale fra en svunnen tid

Vårt London-prosjekt Multicultural London English: The Emergence, Acquisition and Diffusion of a New Variety har nå blitt forært originalopptakene til Sivertsen, og disse er nå digitalisert og arkivert i British Library.

For dette vil vi gjerne rette en takk til Sivertsens niese Randi Nygaard, som overrakte meg lydbåndene, notatene og hovedoppgaven på Oslo S en sommerdag i 2009. Når vi nå hører på intervjuene, blir vi grepet av fortellingene til disse kvinnene: Her er det dårlige kår og trangbodd, og ferske minner fra bombeangrepene under krigen, men alt kan bøtes på ved hjelp av ”a cup of tea”.

Nettopp klirringen av tekopper og teskjeer gjennomsyrer selve opptakene. Men for vår del som lingvister legger vi merke til uttalen, som er fra en svunnen tid. Vårt prosjekt omhandler talemålet til dagens multietniske unge londonere, vi får bekreftet at endringene, spesielt i vokalsystemet, har vært radikale.

Vi regner med at dette skyldes den sterke innvandringen i tiden etter 2. verdenskrig, og at Londons Cockney-dialekt nå praktisk talt er blitt erstattet av det som skandinaviske forskere har kalt for en multietholekt. Cockney har imidlertid blitt henvist til periferien.

Eva Sivertsen ville knapt ha kjent seg igjen, verken fysisk eller språklig, i dagens East End. Men det var en stor glede for henne å få vite noen uker før hun døde at materialet hennes igjen er blitt gjenstand for analyser og at de er i trygge hender.

Mer informasjon:

Prosjektet Multicultural London English: The Emergence, Acquisition and Diffusion of a New Variety finansieres av Economic and Social Research Council. Forskerteamet består av Paul Kerswill, Jenny Cheshire, Susan Fox, Eivind Torgersen og Arfaan Khan. Nettside.

Ernst Håkon Jahr har skrevet et minneord om Eva Sivertsen i Årbok for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 2009.