Det settes ofte et skille mellom naturreligioner og kristendommen. Vil det å kunne se kristendommen som naturreligion, redusere dens budskap og begrense de troende til primitive vesener?

Gjennom å dø på korset overvinner Kristus døden. At det gode overvinner det onde, er kristendommens kjerne. Moderne mennesker har større tiltro til ny teknologi enn til Kristus og korsets kraft.

I Mayareligionen eksisterte korset lenge før europeerne kom med sin religion, sitt kors og sitt koloniseringsprosjekt. Når spanierne inntar mayaenes rike blir de møtt av et 2,5 meter høyt kors som indianerne bøyer seg for og tilber. I tekster fra 1518 forteller spanierne at indianerne tilber korset når det er tørke og de trenger vann til avlingene. Mayaene ber om det de trenger for å overleve.

Basert på mais

– Gi oss i dag vårt daglige brød, ber vi. På samme måte som hveten og hvetekornet gir de kristne brød, er det maisen som gir indianerne brød. Den har i årtusener vært livsgrunnlaget for de troende. Før europeerne kom, dyrket mayaene et høyere guddommelig vesen, én guddommelig årsak, kilde eller opphav. Gud er livgiveren som sender regn over maisen, og brødfør folket.

Så viktig var maisen at hele religionen og kulturen var basert på maissyklusen. Mayaene opplevde at tiden gikk i en syklus. For å kunne forutse ubalanse i naturen, studerte de tiden og naturfenomenene meget nøye. Tid var alt, og alt var tid. Maisen ble den jordiske inkarnasjonen av tid.

I Palenque, i det sørlige Mexico, finner vi den best bevarte avbildningen av Mayakorset. Det er et stilisert maiskors, dekt av maisblader og maiskolber og symboliserer enhet i all skapelse. I skapelsesmytene står korset i verdens sentrum og peker mot de fire verdenshjørner.

Korset er en korsvei, et veikryss, og det å komme til dit oppleves som noe skremmende. De blir nødt til å velge en av veiene. Når figurene i fortellingen kommer til et veikryss, gjør de alltid noe nytt. Hver vei har sin farge. Velger de eksempelvis den svarte veien, blir man tatt fra øst til vest gjennom underverdenen.

Gammel religion på tross av kolonisering

Maisen gav brød til folket, men den kunne ikke befrukte seg selv. Derfor krevde kosmos et offerblod for å opprettholde livet. De første spanierne som kom til Mayaenes rike, kunne se mayaene ofre fugler til korset. Som del av en sivilisert, kristen kultur, tenker vi kanskje på dette som en grotesk handling. Men vi har samme tanke i den kristne nattverden, vi drikker Jesu blod. - Hans blod som ble utgydt for oss.

På tross av 500 års kolonisering har mayaene i stor grad greid å bevare sin gamle religion. Det har de greid ved tilsynelatende å overta den kristne religionen, mens de i skjul har dyrket sin egen religion. I dag er flere katolske prester åpne for å gå i dialog med mayaene. Basert på denne dialogen har det oppstått en fruktbar nytolkning av korset som symbol.

Når mayaene i dag kneler for korset, hva er det de bøyer seg for? I indianske landsbyer og kirker blir korset pyntet med blomster. Er korset kun blitt et stativ å henge blomstene på? Beretninger fra indianere i dag tyder på at de fremdeles tillegger korset en atskillig videre betydning.

Beskytter og kraft

Mayaenes kors er bundet til jorda. Den vertikale stammen er en forlengelse av jorda og strekker seg mot himmelen. Den horisontale stammen setter et skille, eller en grense, mellom de jordiske og guddommelige samfunnene.

Sagt med naturens språk er det både for universet og menneskene farlig å få for mye sol. Korset fungerer som en beskytter eller hyrde i seremoniene, men også om natten. Sjelen til den som sover, reiser til korset, og det er korset som bestemmer om sjelen kan komme sunn og frisk tilbake.

I den siviliserte verden heter det fremgang, og tid er penger. En slik livsstil har gjort mange mennesker syke, både fysisk og psykisk. Vi har sett eksempler på at mennesker heles ved å flytte ut av byene, stresse ned. Er det Gud som åpenbarer seg gjennom naturen, og overvinner dødskreftene? Kan vår tiltro til korset gjenopprettes gjennom korsets primitive kraft?