Fra mars 2007 til mars 2009 samlet polarforskere fra mer enn 60 land seg til et felles løft gjennom det internasjonale polaråret (IPY).

For å få fulle sesonger både i Arktis og Antarktis, strakte IPY seg over to år. Av 228 finansierte prosjekter hadde Norge ledelsen av totalt 28 prosjekter, og deltok i mange flere.

Mange av prosjektene har stor betydning for FNs klimapanel og drøftelsene i organisasjonens rammekonvensjon om klimaendringene.

Festtalenes tid er for lengst over. Nå er det hardt arbeid fra forskerne som har vist at Al Gores besøk, etterfulgt av Arktisk Ministerråd, ikke tilfeldig var lagt til Tromsø. Tromsømiljøet er sentralt i gjennomføringen av nordområdesatsingen.

Behov for ny og oppdatert kunnskap

Klimaendringer og utfordringer knyttet til miljø, petroleumsaktivitet og en geopolitisk situasjon i endring, krever ny og oppdatert kunnskap på en rekke felt. Her har Tromsø hatt og vil fortsette å ha en svært sterk posisjon.

Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern i Polarmiljøsenteret har sammen med Havforskningsinstituttet, NOFIMA (Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv), NORUT (Northern Research Institute) og Universitetet i Tromsø en forskningsmessig kompetanse som ikke kan matches i noen annen by, og faktisk er ledende i verden.

Nye byggesteiner i Nord er trinn to i Regjeringens nordområdesatsing. Det er, for å sitere utenriksminister Jonas Gahr Støre, overgang fra liten til stor bakke. Mens første trinn var båret frem av Utenriksdepartementet har nå 12 departementer eierskap til trinn to. Dette sikrer forankring og langsiktighet i tiltakene som gjennomføres. Det kan også gjøre det krevende å holde oversikten og samle kreftene.

Komplettert med representanter fra forvaltning og internasjonale organisasjoner vil Tromsø være sentrum for Regjeringens nordområdesatsing også i fremtiden. En tung delegasjon på hele fem ministre valgte da også å bruke Tromsø og Polarmiljøsenteret som arena for å legge frem planen i mars.

Byggesteiner i syv punkter

Det er syv overordnede prioriteringer i planen:

1. Utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene
2. Styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder
3. Stimulere til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs
4. Fremme landbasert næringsutvikling i nord
5. Videreutvikle infrastrukturen i nord
6. Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke samarbeidet over grensene i nord
7. Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag

I 2006 smeltet det mer havis på nordpolen enn noen av de etablerte klimamodellene kunne forutse. Dette understreker at det er nødvendig med en dypere forståelse av de mekanismer som påvirker Arktis, slik at vi bedre kan forstå og forutse de endringer som skjer.

Regjeringen har derfor bevilget 22 millioner kroner pr år til et senter for is, klima og økologi (ICE). Dette vil inngå i et enda større program for miljø og klima som vil ledes fra Polarmiljøsenteret. Dette senteret vil koordinere den nasjonale innsatsen innenfor flere viktige miljøspørsmål i Arktis, og på den måten gjøre oss bedre i stand til å forstå og motvirke de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Forskningsklyngen THiNC

Universitetet i Tromsø, NORUT og NOFIMA er tunge og viktige aktører innenfor de kunnskapsutfordringene som identifiseres i nordområdestrategien. Sammen med Norsk Polarinsitutt og Akvaplan-niva har de etablert en forskningsklynge i Tromsø; Tromsø High North Cluster (THiNC).

THiNC vil bidra til at Tromsømiljøet kan stå frem med èn stemme i viktige saker der vi har felles interesser. Gjennom THiNC vil aktørene fremme prosjekter og aktiviteter av felles interesse.

Flere aktører kan inviteres inn, både i enkeltprosjekter og i klyngen. Vi ønsker også å invitere inn andre aktører i nord, slik at landsdelen også står samlet om viktige nasjonale og globale forskningsutfordringer.

Samarbeid om Arktis

Forskning er tid- og ressurskrevende. For å bygge og utvikle gode forskningsmiljøer kreves forutsigbarhet. Vi er derfor enig med Regjeringen i at nordområdesatsingen er et generasjonsprosjekt. Det krever langsiktige forskningsbevilgninger og forståelse for forskningens tidsperspektiver. Det vil gi en gevinst for flere generasjoner etter oss.

Arven fra polaråret må tas vare på. Vi må fortsette å samarbeide nasjonalt og internasjonalt for å øke verdens samlede kunnskap om Arktis. Det er her vi ser klimaendringene sterkest, og det er her konsekvensene vil bli størst. Dette er også et stort matkammer, med rike fiskebestander som er viktige for vår matforsyning.

Etableringa av Polarmiljøsenteret i Tromsø har ikke bare vist seg å bety mye for universitetsmiljøet og andre institusjoner, men det har også bidratt sterkt til at Norge framstår som en stormakt innenfor polarforskning.