I siste nummer av State of the World Fisheries and Aquaculture (SOFIA), som utgis av FN-organet FAO (the Food an Agriculture Organization), kan vi lese at fiskeri- og oppdrettsnæringen forsynte verden med rundt 110 millioner tonn matfisk i 2006.

Oppdrett utgjorde 47 prosent av dette. Denne prosentandelen forventes å øke i fremtiden, for å møte markedets behov i en situasjon hvor fiskerienes kapasitet har nådd sitt maksimum.

Bærekraft

Dette reiser imidlertid viktige spørsmål om bærekraft når det gjelder tilgang på nok fiskemel og fiskeolje som brukes til fôr for oppdrettsfisken.

Å bruke fôr med vegetabilske ingredienser er et alternativ, men hvis protein og fettsammensetning er for ulik marine kilder, kan det få negative innvirkninger på både fiskens helse og kvalitet og næringsegenskaper til produktet som forbrukeren får kjøpe.

Dette er en alvorlig utfordring for fremtidig vekst i oppdrettsnæringen, og det trengs forskning for å utvikle nye fôrtyper.

Mer enn omega-3

Vanligvis blir forbrukere anbefalt å spise sjømat to ganger i uka. Rådet er basert på velkjente fakta om at omega-3-fettsyrer reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Men forskning viser også at sjømat kan forebygge andre livsstilssykdommer, forbedre kognitiv utvikling og mental helse, og kan også forebygge utvikling av kreft og allergier. Viktigheten av å spise sjømat er derfor mer vidtrekkende enn bare den velkjente omega-3-effekten.

Store integrerte europeiske forskningsprosjekter, slik som SEAFOODplus, har de siste fem årene bidratt til ny kunnskap om viktigheten av sjømat for forbrukernes helse og oppfatningen av fisk som mat, med særlig fokus på oppdrett.

Men ny innsikt har reist utfordrende spørsmål: Hvis vi ser bort fra omega-3, hva er de underliggende molekylære mekanismene til andre viktige næringskilder vi finner i sjømat, slik som proteiner, peptider, aminosyrer, D-vitamin og selen?

Hvilken rolle kan oppdrettsnæringen spille i produksjonen av fisk med en ideell ernæringsmessig sammensetning, som mat som kan hjelpe oss å bekjempe livsstilsrelaterte sykdommer? Hvordan kan vi utvikle nyskapende produkter fra oppdrettsfisk som vil stimulere til å spise mer sjømat?

Behov for mer forskning

Det å ha en helhetlig tilnærming til å svare på spørsmålene med å fremstille optimale og næringsrike oppdrettede fiskeprodukter med høy spisekvalitet, og hva det har å si for menneskets helse, er en utfordring som må tas.

Alle fôrkomponentene som består av oljer, proteiner, peptider, aminosyrer, mineraler, vitaminer og sporstoffer må tas i betraktning, og man trenger inngående studier av metabolismen i de ulike næringsstoffene vi finner i fisk og deres påvirkning på det bioaktive nivået til sluttproduktets helsekomponenter.

For å teste helseeffekten til oppdrettsfisk med optimal ernæringsmessig sammensetning trenger man studier både in vitro og in vivo, noe som omfatter både dyrestudier og forsøk der mennesker er med.

Hensyn til forbrukeren

Målet er å forebygge sykdommer gjennom økt inntak av sjømat, men vi ville bomme på målet hvis ingen vil spise de oppdrettede produktene med ideell ernæringsmessig sammensetning. Markedsorientert produktutvikling for sjømat er derfor en viktig tilleggsoppgave for fremtiden.

Smak og lukt er fortsatt de dominerende faktorene som bestemmer om folk liker eller ikke liker fisk. Mulighetene for å skreddersy sensoriske egenskaper, ta hensyn til forbrukernes preferanser, slik som smaken på oppdrettsfisk, er lite utnyttet. Videre er det nødvendig å prioritere budskapet til forbrukerne: sjømat er trygg og svært næringsrik mat.

Europeisk forskning bør skape ny kunnskap om nyskapende oppdrettsfisk, forbedre konkurranseevnen til europeiske industrier, særlig små og mellomstore bedrifter, og sikre leveransen av sjømat for å tilfredsstille et stadig økende marked for sunn mat. Det vil medvirke til matindustriens fortsatte potensial for å forbedre menneskelig helse.

Først publisert i Public Service Review, magasin for EUs parlamentsmedlemmer, April 2010.