Klima- og forurensningsdirektoratet – Klif, har varslet at de blir nødt til å redusere overvåkningen av blant annet forsurende stoffer for å få plass til nye prioriteringer, som klimagasser, havforsuring og miljøgifter.

NILU har forståelse for at Klif, innenfor et begrenset budsjett, må prioritere hardt for å gi rom for nye oppgaver og nye komponenter som kan true miljøet.

Samtidig er vi svært bekymret for at nesten 40 år gamle og meget verdifulle måleserier nå kan gå tapt. Resultatet vil bli en overvåkning som ikke tilfredsstiller faglige eller internasjonale krav til atmosfæreovervåkning. Vi håper miljømyndighetene finner løsninger slik at disse tidsseriene kan bli videreført. 

Overvåkning er grunnlaget for all miljøforskning

Fra avanserte satellittmålinger til enkle nedbørsprøver i den norske fjellheimen, miljøovervåkningen er fundamentet for å skaffe kunnskap om miljøets tilstand.

Atmosfæreovervåkningen gir oss en beskrivelse av status og etter hvert utviklingstrekk for luften vi puster inn. Når vi identifiserer et problem, bruker vi en kombinasjon av målinger og modeller for å kunne gi råd om mulige tiltak som kan bedre situasjonen.

Luft transporteres over store avstander i løpet av kort tid, og problemer vi identifiserer, vil ofte være generert langt fra Norges grenser. Det er derfor viktig for Norge å bidra i den internasjonale overvåkningen for å kunne øve myndighet og påvirkning i internasjonale fora.

Overvåkning kan fremstå som kostbart, men konsekvenser for miljø og helse og tiltak for å unngå negative effekter innebærer kostnader på en helt annen skala. Det er derfor avgjørende å se overvåkning, forskning og tiltak i en samfunnsøkonomisk sammenheng for å vurdere den sanne verdien av lange tidsserier.

Fra sur nedbør til klima

Deler av programmet som nå trues av nedleggelse ble i sin tid etablert for å overvåke sur nedbør. Siden dataene også gir grunnleggende informasjon om atmosfærens sammensetning, er bruken nå langt bredere: Flere av tidsseriene inneholder sentral informasjon for å kunne studere klimasystemet og effekter av klimaendringer.

I tillegg gir seriene bred anvendelse også for andre problemstillinger som helseeffekter og luftkvalitet til påvirkning av økosystemer og endret biodiversitet. Dette er en typisk utvikling for mange atmosfæriske måleserier, hvor anvendelsen av resultater ofte viser seg å bli et annet enn det opprinnelige formålet tilsa.  Tiden er avgjørende

En viktig betingelse for at måledata får verdi og kan nyttiggjøres, er langsiktighet. Dette gjelder spesielt for å kunne si noe om variasjoner i klima og meteorologi. I dette perspektivet har en måleserie som regel liten verdi før den har pågått i 10 år, og den må vare flere tiår hvis den skal brukes til å forstå og forutsi klimaendringer.

De lange tidsseriene omtalt ovenfor har pågått uavbrutt i nærmere 40 år. Internasjonalt finnes det få tidsserier som strekker seg over flere tiår. Dette gjør disse norske tidsseriene spesielt verdifulle også i et internasjonalt perspektiv.

Årlige budsjettkamper uholdbart

I lys av ovenstående blir det uholdbart at overvåkningsprogrammene hvert år skal konkurrere om de samme midlene som mer akutte overvåkningsbehov.

Grunnleggende miljøovervåkning bør skjermes og ha en langsiktighet som både ivaretar forvaltningens behov for å forstå klima- miljøutviklingen og som sikrer disse seriene for langsiktig kompetansebygging.

Dette er behov som er nyttig for både samfunn og forvaltning. Måleseriene er miljøforvaltningens arvesølv. Vi håper de blir behandlet deretter.