2009 vil av mange bli husket som finanskrisens år: Kriser, krisepakker og konkurser dominerte i mediene og folks bevissthet.

Som direktør i Oslo Cancer Cluster kan jeg med hånden på hjertet si at dette ikke dominerte et spesielt felt: Norsk kreftforskning og utvikling.

2009 ble heldigvis ikke det året det ble så bratt – men snarere det året det ble så bra!

Flere og flere kreftpasienter

At norsk kreftforskning holder høy internasjonal kvalitet - det er ikke noe nytt. Likevel har Norge hengt langt etter når det gjelder å kommersialisere denne forskningen slik at kan utvikles bedre kreftbehandling.

I 2009 kom vendepunktet: Ikke bare ble 2009 det året da to av Oslo Cancer Clusters medlemsbedrifter ble børsvinnere på Oslo Børs. Bedriftene skrev i tillegg avtaler med internasjonalt store selskaper som sikrer at de medisinene de har forsket fram fra grunnen av, vil kunne komme kreftpasienter til nytte om kort tid.

Kreftpasienter som det, dessverre, bare blir flere og flere av både her i Norge og i verden for øvrig. For selv om det gikk så bra innen kreftforskning og utvikling i 2009, så kom det dystre framtidsspådommer fra Kreftregisteret om risikoen for å få kreft: den har aldri vært større.

Hele én av tre nordmenn vil få kreft i løpet av livet. Heldigvis utvikles det stadig bedre kreftmedisiner og diagnostikk – noe som innebærer at over halvparten av de som får en kreftdiagnose i dag blir friske.

Børsvinneren het Algeta

Norge har aldri hatt noen bioteknologisk industri å regne med. Men det var før 2009 – da kom vendepunktet:

Årets børsvinner ble Oslo Cancer Cluster-medlemmet Algeta. De hadde en kursoppgang på formidable 781 prosent. Nummer to på listen over selskapene som gjorde det best på Oslo Børs, Clavis Pharma, hadde en oppgang på hele 565 prosent.

Algeta spinner ut fra norsk forskning og har nettopp signert en avtale med legemiddelfirmaet Bayer til en antatt verdi av fem milliarder norske kroner. Av analytikere innen bransjen kalt «den største avtalen innen norsk bioteknologisk industri noensinne».

De har utviklet en behandling av spredning av kreft til skjellettet basert på alfastråler, mens Clavis Pharma forbedrer eksisterende kreftmedisiner ved å modifisere dem med fettsyrer.

I Oslo Cancer Cluster finnes det en rekke andre selskaper som har hatt et godt år i 2009: DiaGenic ble med sin blodprøve for tidlig oppdagelse av brystkreft, kåret til årets mest innovative selskap av Norges forskningsråd og 1000 næringslivsledere. Lytix BioPharma og PCI Biotech har begge har gått inn i lovende kliniske utprøvinger av ny kreftbehandling i 2009.

Min spådom er at alle disse selskapene vil være med på å befeste vendepunktet innen norsk kreftutvikling framover.

Store uløste problemer selv om forskerne forstår mer og mer

Kreft er en av de sykdommene der det fremdeles er store uløste problem, men hvor det også har skjedd enormt mye siden det humane genomet ble kartlagt på begynnelsen av 2000-tallet.

Kreftforskning i særdeleshet har blitt revolusjonert gjennom utviklingen av storskalateknologi, særlig innen analyse av RNA, DNA og proteiner. DNA-basert screening vil utvilsomt være et viktig verktøy i fremtidens kreftbehandling. En rekke nyere teknologier er også i utvikling, blant annet knyttet til DNA-modifisering og kvantifisering av RNA.

Enhver kreftsvulst er unik og oppfører seg gjerne forskjellig fra andre kreftsvulster. Det er derfor viktig å utvikle metoder for å karakterisere svulster raskt og effektivt for å finne fram til den behandlingen som passer best for den aktuelle svulsten.

Et langt skritt i denne retningen er ’dypsekvensering’, som betyr rask sekvensering av hele eller deler av genomet i en svulst. Når forskerne får samlet erfaring på dette området, vil de ha en katalog med informasjon om hvordan de forskjellige svulstene best kan behandles.

Dypsekvensering og andre storskalametoder åpner for personorientert medisin, det vil si at behandlingen tilpasses den aktuelle pasient og den kreftsvulsten pasienten har. Allerede i dag har teknologien blitt benyttet på Radiumhospitalet i enkelttilfeller, med forbedret diagnose og behandlingsmuligheter som resultat.

Staten må satse

Dette var et forsøk på en kort oppsummering om noe av det mest spennende som har skjedd innen norsk kreftutvikling det siste året – samt en status på hvor vi står forskningsmessig.

Like viktig som å skue bakover, er det helt essensielt å se framover. Og noe av det mest essensielle – hvor Norge har muligheten til å bety en forskjell innen norsk kreftforskning og utvikling – er hva Forskningsrådet bestemmer seg for å gjøre med BIOTEK 2012-satsingen som skal avløse FUGE-programmet.

Oslo Cancer Cluster håper den norske stat påtar seg ansvaret for å satse på norsk kreftforskning og utvikling ved å gi dette feltet den offentlige støtten det fortjener. For realiteten er at det er kreftpasienter og pårørende som bidrar til ny norsk forskning innen kreft i dag – gjennom sine bidrag til Kreftforeningen og de drøyt 100 millionene de årlig bevilger til norsk kreftforskning.

Jeg håper 2010 kan bli like bra som 2009. Vi i Oslo Cancer Cluster og de aktørene vi representerer skal gjøre vårt beste for at flere enn halvparten av dem som får kreft blir friske.

Riktig godt nytt år!