Vi bygger ikke den fornybare framtida uten forskning og kunnskap.

Resultatene av offentlig finansiert forskning skal være gratis tilgjengelig for alle, og ikke hemmeligholdes av kommersielle årsaker eller prestisjehensyn. Fri forskning er en forutsetning for et demokratisk samfunn.

Forskningens samfunnsoppdrag

Et samlet Storting har lagt til rette for en utvikling som vender universitetene bort fra å være den frie kunnskapens høyborg, til i stadig større grad å bli nyliberale markedsuniversiteter. New Public Management-reformene (NPM) har ført til mer kontroll, sentralstyring, standardisering, regulering og byråkratisering.

Rødt vil jobbe for at universitetene og forskningsinstituttene blir styrket som institusjoner for kunnskapsutvikling. Derfor vil Rødt bedre forholdene for den frie grunnforskningen, og styrke studentenes mulighet til å påvirke det faglige innholdet.

Rødt mener at NPM som styringsideologi er uforenelig med universitetenes, høgskolenes og forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag. Dagens finansieringssystem fører til hard konkurranse om ressurser til undervisning og forskning, og konkurranse om de antatt beste studentene og forskerne.

Kvalitet gjennom samarbeid

Rødt mener at kvalitet i forskning og utdanning må sikres gjennom samarbeid, åpenhet og tillit. Dagens fokus på konkurranse, belønning av enkelte forskere og elitemiljøer, går på bekostning av å bygge robuste miljøer i hele landet. Det har også ført til en dreining bort fra undervisning, formidling og utviklingsarbeid som ikke gir ”tellekantpoeng”, til fordel for forskere som konkurrerer i “de rette øvelsene”.

Den individuelle forskningsretten har blitt alvorlig svekket og må igjen tariffestes gjennom avtaler med tjenestemannsorganisasjonene. Det har blitt stadig vanskeligere å reise nye og kontroversielle spørsmål som ikke passer inn i den vedtatte forskningsagendaen. Historien har vist at åpenhet for å stille slike spørsmål har vært vel så viktig for samfunnsutviklinga som effektiv produksjon av «resultater».

Mer uavhengig forskning

Norske utdanningsinstitusjoner kan hevde seg ved at de er demokratiske institusjoner, som er åpne for alle uavhengig av betalingsevne, og som verner om sin uavhengighet – mot så vel politisk overstyring som mot kommersielle krefter.

I dag er denne strukturen under press. Utdanningsinstitusjonene må ha indre selvstyre og være åpne for samarbeid med organisasjoner, institusjoner og arbeidsliv. De skal være demokratisk styrt, gjennom valgte kollegiale organer, og valgte ledere på alle nivå, som også sikrer studentene innflytelse.

Mindre oppdragsforskning

Rødt mener at fellesskapet har behov for institusjoner og forskere som uten hensyn til stat eller marked søker kunnskap til beste for vanlige folk og som gir åpenhet for kritikk. Rødt ønsker mer uavhengig forskning og mindre oppdragsforskning og direkte næringsretta forskning.

Oppdragsforskningen svekker den akademiske uavhengigheten. Skal vi styrke den uavhengige forskningen trenger vi større og mer forutsigbare basisbevilgninger for både universiteter og forskningsinstitutter.

Rødt mener at et rikt land som Norge må ha en solidarisk forsknings- og utdanningspolitikk overfor land utenfor Europa, og vil øke offentlig støtte til forskningssamarbeid, og gjensidig student- og lærerutveksling med utviklingsland. I dag forsterker staten EU-midler i tildelingene til institusjonene slik at EU får mer makt over hva det skal forskes på i Norge enn selv de pengene de spytter inn tilsier. Disse midlene burde gå rett til institusjonene for å styrke basisfinansieringen.

Samfunnsbehov over næringsinteresser

Partiene på høyresida argumenterer for at forskningen i enda større grad skal følge næringslivets behov. De glemmer at det ikke er det samme som samfunnets behov. I dag forskes det mer på aidsmedisiner enn på aidsvaksine, fordi det første er mer lønnsomt. Det brukes masse ressurser i kosmetikkbransjen, men ubegripelig lite ressurser på hvordan vi skal organisere oss for å få et mer bærekraftig samfunn.

I Norge, et land som har høye målsettinger om å være en miljønasjon, brukes det mange ganger så mye ressurser på å forske på petroleum som å forske på klima. Det er ikke tilfeldig. Skal vi gjøre som høyresida vil, og følge pengene, så følger vi dem til seks graders klimaendring og overforbruk.

Vil styrke samfunnsvitenskapen og humaniora

I samfunnsforskningen får økonomi og hvordan man skal styre folk stadig økende plass, mens det forskes mindre på klassiske temaer som fattigdom, interessemotsetninger og makt. Rødt vil styrke samfunnsforskning og humanistisk forskning. Hvis vi bygger ned de klassiske dannelsesfagene med begrunnelsen om at de er små og ikke «lønner seg», så legger vi til rette for menneskelig forvitring.

Uten kunnskap om de store og små spørsmålene innen samfunnsvitenskap og humaniora, blir kultur og samfunn sårbart og uten retning. Særlig i en tid da globalisering og kulturutveksling krever en styrket bevissthet om historie og kultur. Enkle oppskrifter og løgnaktige påstander fra totalitære og voldelige ideologier er den negative siden av at ideer og forestillinger spres på tvers av grenser og kulturer.

For at vi som samfunn skal kunne møte disse kreves sterke, akademiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsmiljøer i Norge som er i dialog med resten av det norske og internasjonale samfunnet. Vi trenger et sterkt akademia som er bevisst på sitt folkeopplysningsmandat og dannelsesideal med verdier som frihet, likhet og globalt søskenskap og vårt ansvar for kommende generasjoners livsgrunnlag.

Vi trenger å vite mer om hvordan folk i ulike situasjoner og posisjoner lever sine liv, hvilke muligheter de har og hvordan folk kan organisere seg og påvirke sin egen hverdag.

Forskning for en fornybar framtid

Rødt mener vi må forske på et bredt felt av temaer, men vi må forske mindre på fortidas fossile teknologier og mer på hvordan vi skal skape den fornybare framtida. Det er helt nødvendig å prioritere fremtidsrettet og miljøvennlig forskning, ikke forskning som holder oss lenger i fossilsamfunnet.

Innenfor teknologisk forskning bør midlene vris fra vekstorientert teknologiforskning til forskning som helt spesifikt øker kunnskapen om hvordan miljøproblemer kan reduseres, hvordan vi reduserer ressursforbruket og avfallsmengden gjennom produktutvikling som garanterer slitestyrke og lang levetid.

I tillegg til teknologi som kan reparere miljøproblemer ved dagens produksjons- og forbruksutvikling, bør mer av forskningsmidlene gå til forskning om årsaker til miljøproblemene og hvordan man kan angripe disse. Dessuten trengs mer forskning om samfunnsmessige konsekvenser av ulike miljøpolitiske strategier, forutsetninger for de ulike løsningene, og hindringer som står i veien for miljøvennlige løsninger i ulike sektorer.

Framfor alt trenger vi mer kunnskap om hva som skal til, politisk, kulturelt og sosialt, for å få til nødvendige samfunnsmessige endringer så vi kan sikre en fornybar, rettferdig og bærekraftig framtid.