Forskningsledere på ulike nivå har et betydelig ansvar for alle forskere som deltar i forskning. Mye av dette ansvaret er opplagt. Den fysiske arbeidsplassen skal tilrettelegges for arbeidet. Det psykososiale arbeidsmiljøet må ivaretas til beste for alle som er involvert i arbeidet. 

Målet er selvsagt å skape et godt klima for forskning. For mange av oss er forskning en livsstil. Forskningen skal være det mest engasjerende vi gjør. Forskere er personer som driver med det de drives av!

Inngangsbilletten til en jobb som forsker er fullført forskerutdanning, dokumentert gjennom en doktorgrad. 

De fleste av dagens forskerutdanninger har obligatorisk krav til kurs i etikk. Her gis en grunnleggende introduksjon til temaet. Det er også vanlig at forskningsetiske retningslinjer diskuteres.

Men svært mange av dagens forskere har ikke vært igjennom slik undervisning. Enten var det ikke krav om etikk da de tok sin doktorgrad, eller så har de ikke gjennomgått noen forskerutdanning.

Dette gjelder ikke minst dagens forskningsledere – hvor mange av dem har gjennomført kurs i forskningsetikk?

Er retningslinjene kjent?

Forskningsetikk handler om å følge enkle retningslinjer for planlegging og gjennomføring av forskning. Forskningsetiske komiteer har utformet forskningsetiske retningslinjer for ulike fag: ”Naturvitenskap og teknologi» og «Samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi”.

På hjemmesiden til de forskningsetiske komiteer finnes en rekke etiske retningslinjer og veiledninger relevante for medisinsk og helsefaglig forskning, herunder Helsinki-deklarasjonen ”Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects”.

Forskningsetikk innebærer også å forholde seg til internasjonale avtaler som for eksempel Vancouver-reglene (”Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals”). Selv om disse reglene har sitt utgangspunkt i biomedisinske fag, favner de langt bredere.

Får alle forskere en kopi av forskningsetiske retningslinjer? Deles disse ut til alle involverte i forskningen, direkte eller indirekte? Diskuteres disse på møter med alle ansatte? Hvordan sikrer man at alle er kjent med de forskningsetiske retningslinjene som praktiseres? Hvor ofte diskuteres for eksempel retningslinjene for forfatterskap? Er de ansatte kjent med ledelsens holdning?

Veiledningsansvar 

Doktorgradskandidater inngår i mange forskningsgrupper. Dette er personer som er blitt gitt en unik mulighet til å ta den høyeste utdanningen vi kan tilby i løpet av en begrenset periode. Forskningen skal være på internasjonalt nivå.

Har institusjonen egne etiske retningslinjer for veiledning av doktorgradsstudenter? Kjenner veilederne og ledelsen til disse? Kjenner alle til hvilke reglement som gjelder for doktorgradsstudentene? Hva gjøres fra ledelsens side for å øke sannsynligheten for at doktorgradsstudentene faktisk blir ferdig med sine forskningsprosjekter? 

Lederansvar

Forskning handler om å kunne mer og mer innen et stadig mindre område. Forskere opparbeider seg spisskompetanse innen ett eller flere områder. Det er naturligvis et lederansvar å utnytte denne kunnskapen på best mulig måte. Det er også en leders ansvar å utnytte den kunnskapen som staben besitter. 

Et annet forhold som må avklares er intellektuelle rettigheter (IPR – Intellectual Property Rights). Hvilke rettigheter og plikter gjelder for organisasjonen? Er alle kjent med disse?

Selv om man ikke har noen som helst grunn til å tro at brudd på forskningsetiske retningslinjer forekommer i egen organisasjon, bør det utarbeides en beredskap for dette. Er det etablert rutiner for hvordan brudd på forskningsetiske retningslinjer skal håndteres?

God forskningsetikk må være grunnleggende for forskningsgruppenes holdninger og utøvelse av forskningen. Det er helt klart et lederansvar å sørge for at god forskningsetikk ligger til grunn for institusjonens forskning.