Vitenskapsrådet for villaksforvaltning har fått ansvaret for å gjøre bestandsberegninger og legge fram en årlig statusrapport, med trusselvurderinger om den norske villaksbestanden.

Denne danner grunnlaget for Norges arbeid i NASCO og skal være førende for hvordan Direktoratet for naturforvaltning (DN) legger opp den nasjonale forvaltningen av bestanden.

Villaks-anbefalingene skulle vært lagt fram den 15. mai, men siden rådets mandatet sier at det både skal være konsensus i rådet, og DN skal godkjenne rapporten, overrasker det oss ikke noe særlig at tallene lar vente på seg.

Ikke beroliget

Vi i Europharma ble nysgjerrig på hvem dette såkalte uavhengige vitenskapsrådet, som DN stadig viser til, egentlig er. Etter å ha kikket litt nærmere på dem, er jeg slett ikke beroliget. Hverken på vegne av villaksen eller forskningen. Her er det vi fant:

• DN har opprettet rådet.
• DN oppnevner leder av rådet.
• DN oppnevner det enkelte medlemmet som skal sitte i rådet.
• Medlemmet er personlig oppnevnt og representerer ikke institusjonen vedkommende er ansatt ved.
• Rådsmedlemmene lønnes av DN, og ikke av institusjonene de er ansatt i.
• DN har en observatør i rådet. Ingen andre myndigheter, organisasjoner eller institusjoner har observatører i rådet.
• Syv av 11 rådsmedlemmer er tilknyttet DN.
• De fire utenforstående medlemmene har i hovedsak kompetanse som drar i retning av NINA-miljøet, ferskvannsøkologi.
• Sekretariatet ledes av NINA, som får en fast årlig godtgjørelse fra DN for arbeidet.
• Sekretariatslederen foreslår hvordan ressursene skal prioriteres i forhold til datainnsamling og rapportering. Forslaget skal godkjennes av DN.
• Rådet skal komme fram til konsensus-råd. Enkeltmedlemmer kan ikke reservere seg mot de råd som gis.
• 14 dager før rapporten legges fram skal det sendes et utkast til DN, som de får kommentere.
• Saker det forventes vesentlig uenighet med DN om skal avklares med DNs observatør i rådet før publisering.
• Formidling av rådets arbeid og anbefalinger til media skal skje i henhold til Vitenskapsrådets medieplakat. Denne har vi ikke sett, så den kan vi ikke uttale oss om. Vi stusser derimot på at uavhengige forskere ikke skal få lov til å uttale seg fritt.

Vi oppfordrer deg selv til å sjekke dette på rådets nettsider.

Vitenskapelig dukketeater

For meg fremstår dette rådet som vitenskapelig dukketeater. Forskerne blir her et instrument for de kreftene i DN som heller vil drive politikk enn forvaltning.

At DN skal ha en «observatør» med en aktiv rolle er uhørt. At DN i tillegg skal godkjenne en uavhengig forskingsrapport før publisering er direkte latterlig — all den tid dette fremstilles som et uavhengig vitenskapsråd.

Så kan man jo undres over at en forskningsinstitusjon som NINA er så tungt inne i et slikt politisert prosjekt. Her er det lett å glemme at NINA ble utskilt som egen forskingsstiftelse fra DN i 1985. Siden den gang har disse to vandret hånd i hånd langs norske bekkefar og forvaltet sannheta om villaksen.

NINA har heller ikke lyktes i å hente inn noen vesentlig finansiering utover DN-posjektene, og er dermed tvunget til å inngå i denne heller tvilsomme forlovelsen.

Uten integritet

Under konferansen «Villaksutvalget 10 år etter» tidligere denne måneden, presenterte leder for rådet og seniorforsker i NINA, Torbjørn Forseth rådet som:

«Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er et uavhengig råd. Medlemmene representerer ikke institusjonene de kommer fra, men seg selv. Vi er et bredt sammensatt råd med folk fra de sentrale institusjonene i Norge. Vi har kompetanse, samlet sett, på alle de viktigste områdene for lakseforskning. Og vi har spesialkompetanse på de enkelte områdene.»

Det bekymrer oss i Europharma at lederen for et slikt råd ikke har mer integritet og selvinnsikt enn at han oppriktig mener at dette rådet er uavhengig.

Jeg er også forbauset over at Forseth synes det er en fordel at medlemmene kun representerer seg selv og ikke institusjonene de er ansatt ved, for så i neste setning å bruke de samme institusjonene som alibi for kompetanse og faglig styrke.

Det er bekymringsfullt at en forskningsleder godtar at det er et forvaltningsorgan han skal styre. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som det heter. Vi er av den oppfattning at forskere skal forske og byråkrater skal forvalte.

Nei så rart?

Under presentasjonen fortalte Forseth at:

«Vi har også sagt vi skal utarbeide prognoser for innsig av laks. Akkurat for øyeblikket er det fryktelig vanskelig for det skjer så mye ute i havet for tida, at det er veldig vanskelig å lage noen gode modeller for det.»

At det skjer mye ute i havet som påvirker laksen, er neppe noen nyhet for andre enn NINA-miljøet som klamrer seg til ferskvannshegemoniet og DN-finansiering.

Det er nettopp derfor at Europharma har etterlyst ei helhetlig forvaltning av villaksen. Ei forvaltning som tar hensyn til det som skjer ute i havet - i villaksens viktigste oppvekstområder.

Vi har sagt det før og jeg gjentar det gjerne: Villaksforskningen må overføres til kompetente forskningsmiljøer og forvatningen må flyttes til miljøer som har erfaring med å bygge opp fiskebestander.

Rettes mot fasit

På samme konferanse ble det presentert foreløpige resultater fra det internasjonale SALSE-prosjektet. Der ble det påvist hvordan laksen sulter på grunn av de store pelagiskbestandene som beiter ned planktonet som laksen skulle vokst seg stor på.

Jeg finner det derfor ikke rart at rådet er forsinket med statusrapporten og sine anbefalinger og trusselvurderinger. Derimot frykter jeg det verste. Nå ser jeg for meg at DNs byråkrater sitter bøyd over rapporten og «retter» på den. Slik at den stemmer med DNs fasit.

En fasit som er mer rettet mot å opprettholde arbeidsplasser i byråkratiet og politisk prestisje i et parti som har en dalende miljøstjerne, enn den er for å styrke villaksen som art.

Kanskje er dette bildet jeg har dannet meg helt feil? men det bør bekymre de forskerne som er opptatt av integritet, at det overhodet er mulig å komme på slike tanker etter å ha lest rådets mandatet.

Det spørs også om det er sunt at det er ei så ensidig fagsammensetning i et slikt råd? Det bør kanskje være plass til statistikere, matematikere og forskere med samfunnsfaglig kompetanse. Villaksen inngår tross alt i et større regnestykke enn norske vassdrag.

Forvaltningen av denne bestanden påvirker samfunnssektorer som friluftsliv, turisme og den voksende villfisknæringa – i tillegg til at den bør inngå i ei helhetlig økologisk forvaltning av havmiljøet.

Forskningsnavn som alibi

Jeg tviler ikke på at det sitter mange dyktige og kompetente forskere i dette rådet. Derimot tviler jeg på at fagsammensetninga er ideell.

Jeg tviler også på at samtlige medlemmer i rådet synes det er greit at forskningsresultatene deres ”korrigeres” av DN før publisering. Siden forskerne ikke har lov til å uttale seg fritt, får vi heller ikke svar på det spørsmålet.

Vi i Europharma etterlyser også et engasjement fra andre deler av forskningsmiljøet. Synes de institusjonene som har medlemmer i rådet, at dette er en god måte å drive et vitenskapelig råd på?

Så langt jeg kan se bryter nemlig denne organiseringa med alle prinsipper som ellers er gjeldende i akademia angående fri forskning.

I dette «vitenskapsrådet» brukes forskningsinstitusjonenes navn som alibi, mens de selv ikke har noen innvirkning på arbeidet som gjøres og uttalelsene de tas til inntekt for.