Fredag 31. august gjenga forskning.no en studie fra European Journal of Political Research, som viser at politiske partier over hele Europa mister medlemmer. I Norge har partiene mistet nesten 30 prosent av sine medlemmer siden 1980.

Denne saken føyer seg inn i rekken av saker som bygger opp under enkelte frivillighetsforskeres hyppige spådommer om de tradisjonelle organisasjonens dystre fremtid i Norge. LNU mener det er behov for å nyansere bildet av en negativ trend i norsk organisasjonsliv, og vi tror også det er for tidlig å spå både partienes og andre medlemsorganisasjoners snarlige død.

Ungdommene strømmer til organisasjonene

Det er riktig at norske partier og organisasjoner mistet mange medlemmer på 80- og 90-tallet. Men dette er gammelt nytt, og gir ikke et fullstendig bilde av dagens situasjon for partimedlemskap i Norge. Faktiske tall fra LNUs Resultatrapport 2012 viser at medlemsmassen i norske barne- og ungdomsorganisasjoner har økt med opp mot 100 000 medlemmer på 2000-tallet. Dette har skjedd på tross av strengere krav til hvem som telles som medlem og økt kvalitetssikring av medlemstall, og i lys av dette er det en ganske oppsiktsvekkende økning vi er vitne til.

Ungdomspartienes medlemstall har i sum variert fra år til år, men økt noe for perioden sett under ett. Medlemsutviklingen i ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier går altså motsatt vei av den trenden som beskrives av frivillighetsforskerne. Sterke ungdomsorganisasjoner kan på sikt ha positiv effekt på voksenorganisasjonene, og derfor mener LNU det er for tidlig å spå partienes undergang.

Ikke bare en 22. juli-effekt

Tragedien 22. juli 2011 bidro som kjent til økt engasjement blant ungdom i Norge. Men det er  misvisende å bruke 22. juli som eneste forklaring på økte medlemstall i norske barne- og ungdomsorganisasjoner, slik det ofte blir fremstilt. Tallene fra LNUs Resultatrapport 2012 viser at den positive medlemsveksttrenden begynte et helt tiår før 22. juli inntraff, og ”22. juli-effekten” kan dermed også tolkes som en forsterkning av en allerede eksisterende trend.

Det er foreløpig heller ikke grunnlag for å spå at nytt engasjement som ble vekket 22. juli nødvendigvis vil være forbigående, slik forsker Knut Heidar mener at det vil være. Forskning viser at den unge 9/11-generasjonen i USA, som ble politisk engasjert da terroren rammet USA, har holdt engasjementet oppe. Det er derfor ikke helt usannsynlig at ”22. juli-effekten” kan vare lenger enn Heidar antar.

Nye former for engasjement

”En viktig endring de siste årene er at folks engasjement i større grad er tidsavgrenset og saksavgrenset”, uttaler Heidar til forskning.no. Dette utsagnet stemmer heller ikke overens med trendene vi ser for barne- og ungdomsorganisasjonene og ungdomspartiene. På tross av at det de siste årene er kommet til en rekke nye plattformer for engasjement, for eksempel sosiale medier, ser vi at tilstrømningen til barne- og ungdomsorganisasjonene sett under ett øker. Trendene så langt tyder dermed ikke på at nye former for engasjement er en trussel for organisasjonsmedlemskap, men at de snarere kommer i tillegg til tradisjonelle former for engasjement.

Engasjement for enkeltsaker på sosiale medier og interesse for organisasjonsmedlemskap trenger altså ikke å være gjensidig utelukkende.

Mens man tidligere i langt større grad var avhengig av et organisasjonsapparat for å engasjere andre eller selv få utløp for sitt engasjement, trenger man nå kun internettilkobling. Når flere enn før velger å engasjere seg i enkeltsaker på internett, kan det hende dette for mange bidrar til å vekke et mer varig engasjement i en organisasjon, heller enn å erstatte organisasjonsmedlemskap. LNU tror derfor de nye mulighetene for å engasjere seg i enkeltsaker på nettene først og fremst vil være positivt for de tradisjonelle organisasjonene.

De nye kanalene gir mulighet til å kommunisere bredere, med nye målgrupper og på nye måter, og barne- og ungdomsorganisasjonene har allerede vist både endringsvilje og tilpasningsdyktighet i sin tilstedeværelse i sosiale medier.

Lyse framtidsutsikter

Medlemstallene fra ungdomspartiene og barne- og ungdomsorganisasjonene gir selvfølgelig ikke noe fullstendig bilde av det norske parti- og organisasjonslandskapet. Men de sier oss noe om trender blant dagens ungdom, som er fremtidens voksne.

Verken forskere eller organisasjonsfolk kan forutse fremtiden, men med bakgrunn i medlemsveksten i barne- og ungdomsorganisasjonene vi har sett det siste tiåret (det finnes dessverre ikke kvalitetssikrede tall for tidligere år), vil vi advare mot ensidig negative spådommer om fremtiden til norske partier og organisasjoner. Vi tillater oss for vår del en forsiktig fremtidsoptimisme. Hvis noe av medlemsveksten i barne- og ungdomsorganisasjonene smitter over på ”de voksne”, går norske organisasjoner en lys fremtid i møte.