Forskere vil utvikle en omsorgsplan som kan gi eldre pasienter bedre livskvalitet og funksjon under strålebehandling. (Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix)
Skal gjøre eldre bedre rustet mot kreftbehandling
Andelen eldre øker, og andelen eldre med kreft øker tilsvarende. Har det norske helsevesenet forberedt seg godt nok i møtet med de særskilte behovene eldre med kreft har? Det ønsker en ny studie i Sykehuset Innlandet å finne svaret på.
– Kreft er en alderssykdom, og over halvparten av alle krefttilfeller forekommer hos pasienter over 70 år. Derfor trenger vi ny kunnskap om hvordan vi skal møte disse pasientene, som ofte har andre og mer komplekse behov enn yngre pasienter med kreft.
Det sier Marit Slaaen Jordhøy, overlege og professor i onkologi ved Hamar sykehus i Sykehuset Innlandet. Hun er prosjektleder for en ny studie som starter i vinteren 2017, og som er et samarbeidsprosjekt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Kartlegge livskvaliteten
Forskerne bak studien «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling» skal utvikle, og deretter teste, en systematisk støtte og omsorgsplan som kan gi eldre pasienter bedre livskvalitet og funksjon i forløpet av strålebehandling, og redusere behovet for offentlig hjelp.
Målet er å kartlegge sårbarhet hos eldre med kreft, og hvordan deres livskvalitet påvirkes av kreftbehandlingen, slik at man kan iverksette støttetiltak for best mulig behandling, for eksempel ernæring.
– Eldre med aldersrelaterte problemer tåler kreftbehandlingen dårligere. Det er viktig å kunne identifisere de pasientene som har økt risiko for å oppleve dårligere livskvalitet og funksjon som følge av behandlingen, slik at målrettede tiltak kan iverksettes for å redusere risikoen, forklarer hun.
46 kommuner invitert
Alle de 46 kommunene i Hedmark og Oppland er invitert til å delta i studien, som utgår fra Stråleterapienheten ved Gjøvik sykehus.
– Vi vil først undersøke hvilke behov eldre har før, under og etter strålebehandling. Dette vil bli gjort gjennom en kartlegging av aldersrelaterte problemer som funksjon, evne til å utføre dagligdagse aktiviteter, ernæringssituasjon, bruk av medisiner og eventuelle andre sykdommer de har. Alle disse faktorene spiller inn i behandlingen av den eldre pasienten. De fleste kliniske studier har hittil vært utført på yngre pasienter og dermed er kreftbehandlingen tilpasset disse, mens eldre har andre forutsetninger, forklarer Jordhøy.
Kreftkoordinatorer og kontaktsykepleiere i «Nettverket for sykepleiere for alvorlig syke» vil være sentrale aktører i studien og utfører en systematisk geriatrisk kartlegging av pasienten.
– Geriatrisk vurdering etterfulgt av tilpassede tiltak har i andre sammenhenger, for eksempel for hoftebruddspasienter, vist seg å bedre funksjonen og reduserer behovet for offentlig hjelp og sykehjemsopphold. Hvis vi sammen med aktører fra kommunene kan finne fram til gjennomførbare, effektive kartleggingsmetoder og intervensjon, er det grunn til å tro at det samme kan oppnås for eldre kreftpasienter, sier Jordhøy.