Jordbruksarealet utgjør 20 prosent av Vestfold i dag, men det er under stort utbyggingspress. Det står på nettsidene til Landbruks- og matdepartementet.

Andre fylker har større jordbruksareal, men bare i Vestfold og Østfold er tettheten av jordbruksareal så høy.

Kornproduksjonen er synkende, mens grovfôrproduksjonen har økt de siste 10 årene. I landssammenheng er Vestfold også en stor grønnsaks- og bærprodusent.

– For å være gode forvaltere av naturressursene og jordbruksområdene våre, er det viktig å ha oppdatert kunnskap om hva arealene brukes til og strukturendringer i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

– Det aller meste av jordbruksarealet i Vestfold er det som kalles fulldyrka jord. Fulldyrka jord er arealer som er dyrka til vanlig pløyedybde, som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying, forklarer Jostein Frydenlund, seksjonsleder ved Skog og landskap på Ås. Frydenlund har hatt ansvaret for utviklingen av det nye Arealbarometeret.

– De siste årene har landbruket i Vestfold fylke utviklet seg mot færre og større driftsenheter, sier Olav Sandlund, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestfold. Andelen leiejord er økende. Skal vi produsere matkorn i Norge, er Vestfold et av de beste områdene for det, og utviklingen gir grunnlag for bekymring, sier han videre.

I Vestfold ligger byene og bygdesentrene omkranset av de beste jordbruksarealene, med samferdselsårer som vei og jernbane som bindeledd. Det skaper sterkt press på arealer for utbygging.

– Fra 1991 til i dag er det omdisponert 14 000 daa jordbruksareal i Vestfold. Det utgjør 3,3 prosent av jordbruksarealet. Fortsetter vi i samme takt er 15 prosent av matjorda i Vestfold nedbygd om 100 år, sier Sandlund. Kommunene er i dag flinkere til å ta hensyn til dyrka jord, og årlig nedbygging er redusert de siste årene. Med svært høy andel av jordbruksareal og gode vekstvilkår, er Vestfold et fylke med stor betydning for norsk matproduksjon, avslutter Sandlund.