Det måtte en influensapandemi til for at nordmenn skulle bli mer opptatt av håndvask. Vi vart skræmt, og våknet fra slummeren. Akkurat dét er et aldri så lite sunnhetstegn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Når bør du vaske hendene?
• Etter å ha vært i kontakt med dyr. • Vært i stall eller fjøs • Tømt kattekasse • Lekt i sandkasse • Tatt opp hundeavføring • Før du lager mat, og før du spiser • Etter toalettbesøk • Etter kontakt med rått kjøtt og rå fisk, og etter kontakt med grønnsaker med jord på
Kilde: Folkehelseinstituttet
Bedre sent enn aldri, kan man legge til. Sleng gjerne på et lite ”aldri så galt at det ikke er godt for noe”, også.
Influensavirus overføres ofte ved hosting og nysing, men også kvaliteten på håndhygienen vår er avgjørende for spredning:
- Dersom man hoster i hendene, og så tar på en annen person, kan smitte være et faktum. Nettopp derfor er god håndhygiene så viktig, understreket rådgiver Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet i et intervju med forskning.no 24. august.
Mye er usikkert rundt utviklingen av det nye influensaaviruset, men noe er glassklart: Vi får bedre beskyttelse, ikke bare mot såkalt svineinfluensa, men også mot andre virus og bakterier, ved å vaske hendene.
Så selv om utbruddet av Influensa A (H1N1) blir mer omfattende i Norge utover høsten, kan god håndvask på sikt bety redusert fravær fra skole og arbeid som følge av forkjølelse og omgangssyke.
Slikt tjener både den enkelte og samfunnet på.
- Vi vet jo veldig mye om hva som skjer hvis folk innskjerper håndhygienen, det vil ha effekt på adskillig andre sykdommer enn svineinfluensa; vanlig forkjølelse, sesonginfluensa, og alle de mage- og tarminfeksjoner som rammer oss rundt juletider.
Det uttalte smittevernoverlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr, til radioens NRK Dagsnytt 26. august i år.
Et gledens budskap som varer helt til jul, og mer til, som også viser at den enkeltes hverdagslige innsats kan utgjøre et viktig bidrag til folkehelsen.
Kampen mot skumle mikrober
Det første pandemivarselet på over 40 år klarer det ingen offentlige helsemyndigheter har lyktes like godt med: Å øke bevisstheten vesentlig, slik at vi minnes om at håndvask ikke gjøres for moro skyld - eller fordi det skal lukte godt.
Når vi vasker (eller spriter) hendene, blir vi medlemmer i et usynlig fellesskap som hver dag slåss mot spredning av en rekke skumle mikrober; virus og bakterier som kan gjøre oss syke.
Håndhygiene bidrar ikke bare til å bekjempe forkjølelser, influensa og magesjau, men også andre, mer fryktede mikrober som for eksempel E.coli-bakterier.
Vi har E. coli-bakterier i tarmen, men noen varianter kan være farlige for mennesker. De kan både smitte via mat og i en del tilfeller gjennom kontakt med dyr som selv er friske.
Influensa A (H1N1-virus). Tidligere kjent som svineinfluensa. Fargelagt med blått. (Foto: CDC)
Derfør må vi også huske å vaske lankene etter å ha vært i kontakt med nettopp dyr, før matlaging, måltider og hvis du har tilberedt rått kjøtt/fisk/fjørfe, eller tatt i grønnsaker med jord på. Da begynner det å ligne noe.
“Glemmer” å vaske hendene
Vi mennesker har lang tradisjon i å slurve med håndhygiene. Det vakte utvilsomt vemmelse da den amerikanske Såpe- og vaskemiddelforeningen i 2007 meldte at hver tredje mann ”glemmer” å vaske hendene etter dobesøk.
6 000 personer ble observert i undersøkelsen. Litt over én av ti kvinner (12 prosent) unnlot vaske seg. Hvor mange vasker da hendene før de skal spise?
Annonse
Egentlig burde vi i det velstående nord prise oss lykkelige over å ha ubegrenset tilgang på rent rennende vann og såpe. I fattige land må millioner bøte med livet hvert år som følge av urene vannkilder eller vannmangel.
Nærmere to millioner barn i u-land dør årlig av diaré.
Satt opp mot noen av verdens store helseutfordringer som malaria, hiv og sneglefeber, virker influensautbruddet (i de vestlige landene) foreløpig langt mindre dramatisk, selv om man naturligvis verken skal bagatellisere at folk kan bli alvorlig syke, eller dør av sykdommen.
Samtidig vil det være mentalt helsebringende å innta en avslappet holdning til basseluskene på lankene. Det er bare å slå seg til ro med at antall mikrober på hud og slimhinner klart overstiger antall celler i kroppen.
Vi har i hvert fall fått en vekker som kan hjelpe, når den usynlige fienden en dag forsvinner ut bakdøra. I denne omgang, får vi legge til, for nye virus vil med ujevne mellomrom dukke opp og true folks helse.
