E-postene og dokumentene som hevdes å være stjålet fra klimasenteret ved University of East Anglia avdekker foreløpig ingen skandaler. Men jakten fortsetter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den omstridte hockeykøllegrafen fra IPCCs 2001-rapport. "
På fredag havnet i underkant av 160 megabyte med e-poster og dokumenter fra et britisk klimasenter på ulike nedlastningssteder på internett.
Pakken inneholder over tusen e-poster og over 3000 andre dokumenter og filer.
Man vet enda ikke hvem som har hacket seg inn og lastet opp materialet, og noen spekulerer i om det kan være en lekkasje fra innsiden.
En talsmann for University of East Anglia innrømmet på lørdag at informasjon fra en av serverne til Climate Research Unit (CRU) er blitt offentliggjort, men på grunn av mengden data er det fortsatt ingen som har greid å finne ut om alt materialet som er lastet opp på nettet er ekte.
Nå skal de sette igang en intern etterforskning for å finne ut hva som hendte.
CRU regnes for å være en av verdens beste klimaforskningsinstitusjoner, og flere forskere herfra er med i FNs klimapanel (IPCC).
Norske klimaforskere
Blant filene finnes e-post fra langt tilbake på nittitallet og frem til midten av november i år. En rekke norske klimaforskere, først og fremst fra Bjerknes Centre for Climate Research ved Universitetet i Bergen, er både avsendere og mottagere av mange av e-postene.
Pakken med filer inneholder også rådata brukt i klimamodeller, studier, og interne skriv.
Phil Jones, lederen for det hackede klimasenteret, er en av de få som har vært villige til å kommentere innholdet i e-postene. Det han sier kan tyde på at han i alle fall har verifisert noen av e-postene hvor han er avsender.
Det er likevel viktig å huske på at selv om noen av e-postene er verifisert, så betyr ikke det at alle er ekte.
For kritikerne er skandalen allerede et faktum. På blogger som Climate Audit og Watts Up With That? tas e-postene og dokumentene for god fisk, og tilsynelatende trivielle saker blåses stort opp som bevis på det mange har trodd, nemlig at IPCC styres av politikk, og at klimakrisen er overdrevet, eller bare oppspinn.
Spesielt legges det vekt på en e-post fra Phil Jones hvor han skriver at han nettopp har gjort et “triks” for å ”skjule nedgangen” i temperaturen i en klimamodell.
Til Aftenposten sier professor Olav Martin Kvalheim at dette viser hvordan temperaturmålinger manipuleres til å passe inn i klimakrisens temperaturstigningsmodell.
Jones sier han ikke husker hva han mente med å skjule nedgangen, og at ordet ”triks” ble brukt som ”snarvei” eller ”metode” og ikke ”juks”.
Ingen norsk skandale
Etter å ha lest gjennom de par-tre hundre e-postene som er skrevet av eller til norske klimaforskere er det klart at man skal legge rimelig mye godvilje til før man enda kan kalle dette en skandale, i alle fall for de norske forskerne som er involvert.
Annonse
Mye av denne korrespondansen handler om hvordan man kan få støtte til ulike forskningsprosjekter. Ett bestemt prosjekt er viet ekstra mye oppmerksomhet.
Kritikere vil nok hevde at det å få eget forskningsfelt til å fremstå som mer samlet og enig enn de egentlig er, er å villede, men nå er det engang slik at forskere konkurrerer om de samme midlene, og det å skrive en søknad om støtte fra statlige og overstatlige organer er en kunst i seg selv.
Da prosjektet som omtales ender opp med ikke å få finansiering, er det selvfølgelig mye misnøye blant forskerne, og kanskje litt urettferdig kritikk av de heldigere kollegaene.
Noe annet er vel ikke å vente hvis man akkurat har fått avslag på en svært tidkrevende søknad om flere millioner Euro.
Referanserot
I tillegg handler mange av e-postene om praktiske problemer i forbindelse med sammensetningen av IPCC-rapporter. Her går forskerne gjennom alle referansene, grafene og modellene de bruker, og det må dobbel- og trippelsjekkes at alt er i orden.
Her kommer det frem at forskerne er svært opptatte av å referere til studier som har vært publisert i de riktige vitenskapelige tidsskriftene.
Kritikerne har allerede tatt tak i dette, og bruker det som bevis på at forskerne leter desperat etter studier som støtter deres temperaturstigingstrend.
I blant er det likevel slik at det tar lang tid fra undersøkelser gjøres til en studie blir publisert i et tidsskrift, og det diskuteres mye frem og tilbake om visse studier er klare, og om forskerne kan referere til dem i den fjerde IPCC-rapporten.
Hvor kommer grafen fra?
Blant de mer kuriøse sakene i e-postene er en utveksling som handler om en figur i IPCCs første rapport fra 1990, som har blitt brukt igjen i senere rapporter.
Grafen illustrerer de siste tusen års temperaturstiging, men det ser ut til å være full forvirring rundt hvor denne figuren egentlig kommer fra. Også flere norske forskere er med i denne diskusjonen.
Annonse
"Foreløpig ser det ikke ut som klimakrisen er oppspinn. (Illustrasjon: www.colourbox.no)"
Dette kan nok også være verdifull ammunisjon for kritikere av IPCC, men for å være ærlig ser det mer som om forskerne har vært dårlige til å kommunisere med hverandre.
En figur har blitt brukt, gjenbrukt og resirkulert så mange ganger at man til slutt har glemt hvor den egentlig kommer fra. Slikt kan nok skje når man skal samle flere tiår med forskning inn i en rapport på noen hundre sider.
Det kan også hende at en siste e-post, som endelig forklarer hvor denne grafen komer fra, rett og slett ikke er tatt med blant de rundt 1000 som hackerne har valgt å offentliggjøre.
Jakten fortsetter
De stjålne, uverifiserte dokumentene viser først og fremst at forskere er mennesker som føler press, skuffelse og stress på samme måte som andre folk.
Det er også mulig at pakken med filer er nøye satt sammen for å få frem et poeng, nemlig at klimaforskning ikke er til å stole på. Med det i bakhodet er det foreløpig funnet forbausende tynne bevis i filene på en slik verdensomspennende konspirasjon.
Foreløpig er det ikke gravd frem bevis på at klimaforskere systematisk overdriver menneskets innvirkning på klimaet. Her finnes heller ingen bevis på at IPCC og andre høytstående klimaforskere holder tilbake informasjon som ikke passer, eller sperrer ute kritiske røster.
Men jakten fortsetter, og i skrivende stund pågår heftige debatter på ulike klimablogger. Noen har til og med laget en søkbar database, hvor nysgjerrige kan søke gjennom e-postene og dokumentene etter navn og ord.
Journalister fra Guardian, BBC News og The New York Times, som skrev om saken allerede på fredag, har sikkert også undersøkt filene på jakt etteren god sak.
Det har de foreløpig ikke funnet, og en spaltist i Guardian omtaler istedet offentliggjøringen som en svertekampanje som University of East Anglia til nå har taklet svært dårlig.
Kritikere og andre nysgjerrige vil nok grave i materialet i flere uker fremover, og kanskje finner de noe. I mellomtiden forbereder forskerne som har fått e-postene sine stjålet sitt forsvar, og på bloggen RealClimate.org, som driftes av blant annet noen av disse forskerne, legges det fortløpende frem forklaringer.
Annonse
Så langt ser forsvaret ut til å være at jo da, noen av disse e-postene ser kanskje tvilsomme ut, men de er tatt ut av kontekst, og innholdet har ingen innvirkning på selve vitenskapen. Den viser fortsatt at menneskets innvirkning på klimaet er reell.
