Isbjørnene på Grønland har skiftet diett, ifølge ny dansk forskning. De spiser andre selarter enn tidligere, og får i seg mer giftstoffer enn før.

For bare ti år siden så det lyst ut for isbjørnene: Mengden av giftstoffer var synkende opp mot årtusenskiftet. Men fra år 2000 begynte mengden av giftstoffene å stige igjen.

Nå viser en ny studie at klimaendringene har fått isbjørnene til å skifte meny.

– Klimaendringene har fått isbjørnene til å spise andre selarter enn normalt. De nye selartene inneholder langt flere giftstoffer, forteller professor Rune Dietz fra Aarhus Universitets Institut for Bioscience – Arktisk Center.

Giftstoffene ender til syvende og sist opp i de grønlandske fangstfolkene som spiser isbjørner. Det utgjør en trussel for både isbjørner og mennesker, mener forskerne.

Studien er nylig presentert i tidsskriftet Global Change Biology.

Mer grønlandssel og klappmyss

Forskerne undersøkte sammensetningen av fettsyrer i fettvevet fra 310 isbjørner som grønlandske fangstfolk har nedlagt over de siste 30 årene.

Fettsyresammensetningen viser at isbjørnene spiser mindre ringsel og mer grønlandssel og klappmyss.

– Slik har isbjørner større risiko for å få skadelige effekter av giftstoffene i dag enn for bare 15 år siden, sier Dietz..

Klimaendringer har skylden

Årsaken til isbjørnens diettskifte er klimaendringene.

I takt med at isen forsvinner fra Grønland, rykker kanten på havisen tettere på land. I Øst-Grønland reduseres isen med en prosent om året.

Det betyr at yngleplassene for grønlandsseler og klappmyss ytterst på iskanten rykker tettere på isbjørnene, som har overvintret inne på land.

I motsetning til ringselene, som er mer individualistiske i utbredelse og yngleatferd, yngler grønlandsseler og klappmyss i kolonier. Disse ynglefeltene er blitt til rene bufféer for isbjørnene, som ikke tidligere har beveget seg så langt ut på isen.

– Tidligere har yngleplassene kanskje befunnet seg 400 kilometer fra land. Men på grunn av den globale oppvarmingen har yngleplassene rykket inn til bare å være 200 meter fra land, forteller Dietz.

– Under merkingsarbeid sammen med Grønlands Naturinstitut i Øst-Grønland kan vi se hvordan isbjørnene går rundt og mesker seg i selkoloniene ute på kanten av isen. Det har de ikke gjort i samme omfang før, sier han.

Seler tar opp giften i Nordsjøen

Ringselene er forholdsvis stasjonære og tilbringer det meste av livet i det mindre forurensede vannet omkring Arktis. Derfor inneholder de færre giftstoffer.

Grønlandsseler og klappmyss er derimot kosmopolitter og reiser ut på årlige vandringer så langt sør som til Shetlandsøyene. Her gafler de i seg fisker med giftstoffer fra store deler av Europa.

Giftstoffene hoper seg opp i selene, som tar dem med hjem til Grønland.

Dessuten befinner grønlandsseler og klappmyss seg høyere oppe i næringskjeden enn ringselene. Det gjør at de får i seg mer giftstoffer.

Skal studere effekten

Forskerne er i gang med å undersøke hvilken betydning giftstoffer har for isbjørnene og mennesker.

Det skal skje ved en rekke forsøk knyttet til effekten av giftstoffene på isbjørnenes immunforsvar, reproduksjon, hjernen, indre organer og knokkeltetthet.

Først når forskerne har de samlede resultatene i hus, kan de komme med en vurdering av fremtidsutsiktene for isbjørnene.

– Når vi vurderer isbjørnenes framtid, er den preget av forskjellige faktorer som klimaendringer, giftstoffer i miljøet og den maten de spiser. Det er en masse puslespillbrikker vi må samle for å vurdere bjørnenes situasjon, sier Dietz.

Han minner om at dette også betyr noe for lokalbefolkningen.

- Vi snakker om et område hvor man aldri har brukt disse giftstoffene, men likevel har fangstbefolkningen noen av verdens høyeste konsentrasjoner av dem i kroppen. Vi må  finne ut hvordan giftstoffene påvirker befolkningen og de dyrene de lever av, sier Rune Dietz.

Referanse:

Melissa A. McKinney mfl:  Global change effects on the long-term feeding ecology and contaminant exposures of East Greenland polar bears, Global Change Biology. DOI: 10.1111/gcb.12241. August 2013. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.