Tidenes klimasirkus er over, og alt vi fikk var et tre-siders uforpliktende dokument. Forhåpentligvis vil det neste klimamøtet handle mer om reduksjon av CO2-utslipp, og mindre om penger og makt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"I nesten 2 uker var verdens øyne rettet mot Bella Center i København. Nå er det over, og resultatet er et uforpliktende dokument på tre sider. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
Utfallet av COP15 presenteres som en fiasko av de fleste medier, men nå finnes det altså et dokument på snaue tre sider som nesten alle de 193 nasjonene har greid å bli enige om.
Men land som Venezuela, Nicaragua, Sudan og Cuba har fortsatt ikke skrevet under, og den globale klimakrangelen fortsetter frem mot neste års COP16, og den stopper neppe der.
Dokumentet består stort sett av vendinger som ”vi understreker…”, ”vi er enige om…” og ”vi skal…”, men noen konkrete og bindende mål om utslippskutt kommer den ikke med.
Miljøvernorganisasjoner og forskere uttrykker stor skuffelse over mangelen på juridisk bindende punkter.
Likevel byr avtalen på noen rammer som kan gjøre det videre arbeidet betydelig enklere. Rammene handler stort sett om enorme pengebeløp og det at USA, Kina og India nå er med i spillet.
Det er viktige punkter, men enda viktigere er det at statene nå kanskje har fått kranglet fra seg, og at de kan møtes igjen over noe de er enige om, selv om det er aldri så lite.
"Plassmangel og demonstrasjoner gjorde at ikke-statlige organisasjoner, aktivister og miljøvernere ikke fikk lov å komme inn på Bella-senteret i slutten av forhandlingene. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
Hvem har skylden?
Mange legger skylden for utfallet på land som Kina, Sudan, Bolivia, Venezuela og Saudi Arabia. Britenes klimasekretær Ed Miliband går hardt ut og sier at FN må gjøre noe med det at små grupper med land kan blokkere globale avtaler.
Men land som Kina og Indonesia ser på avtalen som ganske vellykket, og det er klart verden ser ganske annerledes ut for små øystater som Tuvalu og Fiji, enn den gjør for USA og Tyskland, eller for Norge.
Heldigvis er FN konstruert slik at grupper med lavtliggende øystater, som er overbevist om at de faktisk står i fare for å synke om IPCCs spådommer slår til, kan slå seg sammen med fattige afrikanske land og få litt makt de også.
Det hjelper å ha Kina, India, Brasil og Sør-Afrika på laget, og i et par dager befant mange av utviklingslandene seg i førersetet, med en finger på rattet til et vinglete, vindskjevt og baktungt FN.
Ikke sett penger på COP16
Den ultimate klimaavtalen kommer ikke neste år, og sannsynligvis ikke året etter heller. I 2013 kommer nemlig den femte rapporten fra FNs klimapanel, og dermed er forhandlingsgrunnlaget nytt igjen.
Har vi en avtale på plass før den tid må den revideres, og verdens nasjoner må ta et skritt tilbake før de kan begynne å forhandle igjen.
Annonse
Københavnmøtet har blitt presentert som den siste muligheten vi har til å bli enige før jorda går under, men klimamøtekarusellen har gått siden 1992, og møtet for neste år er allerede planlagt.
Dette var verken den første eller siste muligheten til å bli enige om å redusere klodens CO2-utslipp.
Forhåpentligvis handler det neste møtet mer om reduksjon av utslipp, og mindre om penger og tradisjonelle verdenspolitiske konfliktlinjer.
Her kan du se den siste pressekonferansen fra Bella-senteret:
