Vi puster ut etter nok en lang og kald vinter – da forurenset byluft igjen ble et samtaletema. Debatten har gått høyt – om nye og strenge tiltak, datokjøring og miljøfartsgrense. Snodig nok vil enkelte ha bort sistnevnte, til tross for dokumentert positiv effekt.

Nå når støvet har lagt seg, både fra veg- og debattarena, er det på tide å oppklare en del momenter. For hva er det som forurenser? Hva er kildene og de effektive tiltakene? Både mot klimautslipp OG lokal luftforurensning?

Det er særlig nitrogendioksid (NO2) og svevestøv som påvirker vår helse og som det derfor finnes lovpålagte grenseverdier for.

Svevestøv

Svevestøv blir på fagspråket referert til som PM10, dvs. partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer. Innenfor PM10 kan vi også dele opp i mindre størrelser som PM2.5 og PM1.

Bredden av et hårstrå vil være fem til ti ganger større enn de største svevestøvpartiklene. Størrelsen gjør at partiklene kan holde seg svevende i lufta i lengre tid, og at vi kan puste dem inn. Dette betyr igjen at de kan gi helseskader.

Svevestøv kan ha mange kilder, men i de fleste byer i Norge er det først og fremst to ”syndere”; bilen og olje- og vedfyring. Fra trafikken får vi eksos som bidrar mye til de minste partiklene. I tillegg dannes både store og små partikler fra slitasje på dekk, vei og bremser.

I Nordiske land hvor vi bruker mye piggdekk, er denne ikke-eksos kilden ganske stor. Man har dermed ikke grunnlag for å si at disse slitasjepartiklene er mindre farlige slik det har blitt reist tvil om i media.

Både PM 10 og PM 2,5 har vist en nedgang de siste årene, og selv i de ”trøblete” vintrene i år og i fjor har en greid å holde seg så noen lunde under grenseverdiene for svevestøv.

NO2

Da er det noe annet med NO2: Gassen er en del av NOx som særlig slippes ut av biler og båter. Det har vært lagt inn innsats på å få ned NOx utslippene, men målinger i for eksempel Oslo viser ingen slik nedgang for NO2. Dette gjør at man bryter grenseverdiene.

Vi har ekstreme dager, slik som Bergen har opplevd med mange timer med høye konsentrasjoner, men vi ser også at årsgjennomsnittet av NO2 ligger jevnt over grenseverdien.

Årsaken mener man ligger i økning i antall dieselbiler på veiene som har økt betydelig de siste årene som følge av avgiftsomlegginger.

NOx-utslippene i bykjøring ser også ut til å være mye høyere enn tidligere antatt og NO2-andelen i NOx-utslippet har i tillegg økt i de nye dieselbilene. Fortsetter denne trenden fremover, vil vi ikke få en reduksjon, men en bekymringsfull økning av NO2-utslippene.

Den reddende engelen: Været

Været er en viktig faktor for å forklare kvaliteten på lufta. Fordi vind og nedbør rensker lufta for oss, har vi ofte god luft i byene. Været blir vår reddende engel. Men i noen perioder stopper utskiftningen av lufta opp, og vi får oppbygninger av forurensing til nivåer som fort sprenger grenseverdiene.

Uansett meteorologiske forhold er det viktig å huske på at vi hadde ikke hatt dårlig luft hvis vi ikke hadde kilder til forurensingen! Så hva du brenner for å holde deg varm, hva du putter på tanken, hvilke type dekk du har og hvor fort du kjører, avgjør hva du bidrar med av forurensning til bylufta.

Tiltak: to tanker i hodet

Lavutslippssone, gaterenhold, salting med magnesiumklorid, miljøfartsgrense, drivstoffavgifter, piggdekkgebyr. Listen er lang over tiltak som kan redusere utslippene. Tiltak som miljøfartsgrense og piggdekkavgift er kanskje ikke populære, men de har hatt god effekt. Svevestøvforurensningen i Oslo har de siste årene holdt seg under de lovpålagte grenseverdiene.

Det bør vi være svært fornøyd med. Å oppheve miljøfartsgrensen som enkelte har tatt til orde for, er derfor en svært dårlig idé.

Så har vi hatt tiltak som først og fremst har rettet seg mot reduksjon av klimautslipp, men som dessverre har hatt en direkte negativ innvirkning på luftkvaliteten lokalt. Dette gjelder blant annet engangsavgiften som vektlegger CO2 og som har gjort at vi har fått en kraftig økning av antall dieselbiler på veiene. Dette har igjen ført til at NO2 nivåene ikke går ned.

Nye drivstoff som biodiesel og bioetanol er også i vinden, og fremtiden vil nok by på enda flere alternativer til transport, drivstoff og energikilder. Da blir det viktig å passe på at når vi løser et problem ikke bare skaper ett annet.

Det beste for fremtiden er nok at enda flere velger å la bilen stå og bruker kollektivt. Vi må bli oppmuntret (tvunget?) til å kjøpe biler som slipper ut minst mulig helseskadelig forurensning og klimagasser. Og skal du varme opp huset med ved, bytt i alle fall til ny ovn.

Og for all del: Ikke opphev tiltak som faktisk virker. Pigg av og respekter miljøfartsgrensa! Og mens vi kan være glade for at svevestøvet faktisk er blitt tatt på alvor i mange kommuner, er det nå på tide å få inn gode tiltak for å redusere NO2 også.

For en ting er sikkert: Det er en dårlig idé å satse på at været løser problemene for oss. Da er det tiltak – populære eller ikke – som må settes inn. Vi håper ansvarlige politikere følger opp.