I likestillingens og frihetens navn blir vi fortalt at valget er vårt. Vi gjør som vi vil, men valgmulighetene er begrenset: Ofte redusert til blått eller rosa. Og hva med friheten til å velge bort det kjønnsstereotypiske?

For litt siden utfordret professor Harriet Bjerrum Nielsen Knut Olav Åmås på Aftenpostens debattsider; ”… på hans tanker når det gjelder den stadig sterkere symbolske kjønnssegregeringen av barndommen.”

Kjønnssegregering er et ord som enkelte av oss assosierer med begrenset valgfrihet. Som samfunnsforsker og småbarnsmor er dette et tema som engasjerer. Og jeg er ikke den eneste som lar meg engasjere.

I kronikken Likestilling i revers, på trykk i Aftenposten.no 14.2.2011, skriver Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning: ”I sportsbutikken må du f.eks. velge mellom rosa eller blått skiutstyr til barna. Det betyr ikke at likestillingen er på retur, men at det er slik butikken selger mest ski. Det er irriterende, men det trenger ikke ha så mye med likestilling å gjøre.”

Har et snevert fargeutvalg i butikkene noe med likestilling å gjøre?

”It’s all in the genes”

Valget mellom blått og rosa tøy, sko, sykler, sykkelhjelmer, skiutstyr, skøyter og skolesekker handler om kommersialisering av kjønnsidentitet. Vi blir fortalt hva vi skal like – og dermed kjøpe. Jentebarn foretrekker rosa fra fødselen av, blir det sagt.

Forskning som forfekter biologiske kjønnsforskjeller får bred oppmerksomhet i media og populærvitenskapelige publikasjoner.

Et eksempel på forskning som støtter biologiske forklaringer på stereotypier er en studie som ble gjennomført av forskere ved Newcastle University. Artikkelen, ”Biological components of sex differences in colour preference”, ble publisert i Current Biology i 2007.

Eksperimentet skulle teste fargepreferanser hos kvinner og menn. To hundre og åtte personer ble vist rektangler i forskjellige farger og ble bedt om å plukke ut sine favoritter. Forskerne fant ut at deltakerne hadde en generell preferanse for blåfargene, men at kvinner likte rosalignende farger bedre enn menn.

Kort fortalt oppsummerte forskerne resultatene med at dette fenomenet skyldes genetiske forskjeller; ”We speculate that this sex difference arose from sex-specific functional specialisations in the evolutionary division of labour”. Forskningen ble hyppig sitert i pressen. I britiske Daily Mail, august 2007, kunne vi lese: “While men developed a preference for the clear blue skies that signaled good weather for hunting, women honed their ability to pick out the reds and pink while foraging for ripe fruits and berries”.

Stereotypitrusselen

Vi er inne i en tid der populærbiologisk determinisme har fått mange nye tilhengere. Det er enkelt å forholde seg til at menn er fra Mars og kvinner fra Venus. Vi har selv erfart at kvinner og menn snakker forbi hverandre, sånn er det bare, det ligger i genene og er dermed vanskelig å gjøre noe med. Så hvorfor forsøke å endre naturen? Et slikt standpunkt er deterministisk, og et tankegods som stikker kjepper i hjulene for endring.

Er det politisk ukorrekt å diskutere farger og form på i likestillingslandet Norge? Vi har det bra, kan bli hva vi vil og velger selv hvordan vi vil kle våre barn; gutter i blått og jenter i rosa.

Men det har ikke alltid vært sånn!

På begynnelsen av 1900-tallet var normen rosa til gutter og blått til jenter (etter generasjoner med hvitt som norm for begge barnekjønn). Grunnen var at rosa ble ansett som en sterkere og tydeligere farge og derfor mer passende for gutter, mens blått ble sett på som en mer delikat og mild farge og derfor mer passende for jenter. Dessuten symboliserte rødfarger mot, som ble assosiert med maskulinitet.

Fargepreferanser er i seg selv trivielt, men når dette fenomenet blir brukt for å forklare menneskelig atferd, er det en trussel mot valgfriheten – og likestillingen.

Generasjon sex

Jenters møte med rosa glitrende kjoler og Hallo Kitty-lipgloss kan også forstås som et møte med omverdens forventninger til kvinnelig seksualitet. Jentene får oppmerksomhet i tilknytning til klærne de bærer og for hvordan de ser ut.

Sosiolog Hanna Helseth referer til en studie om sammenhengen mellom kvinners påkledning og prestasjoner i matematikk, i boken Generasjon Sex. Undersøkelsen kalles ”The swimsuit survey”: ”To grupper med like matteferdigheter gjorde de samme oppgavene. Kvinnene i den ene gruppa fikk kun ha på seg badedrakt, mens de i den andre gruppa var normalt kledd. Kvinnene i badedrakt presterte langt dårligere…[…]…Jo mer avkledd, jo mer selvbevisste blir kvinnene. Trange klær, synlige kroppsformer og bedømmende blikk gjør noe med muligheten for intellektuell utfoldelse. Det er naivt å tro at det å gjøre seg kvinnelig bare handler om estetikk. For pyntearbeid får konsekvenser”.

Studien viser en interessant sammenheng mellom klær, prestasjoner og feminitet, som henger sammen med våre forventninger til kvinnelighet og feminine verdier. Og som langt på vei understreker at kjønn er noe som ”gjøres”.

Kjønnsgrenser kan utfordres

Hva om fremtidens jenter og gutter må velge på en skala mellom absolutt feminitet og absolutt maskulinitet, der det ene går på bekostning av det andre; jo mer feminin du er desto mer mangler du av eller velger du bort maskulinitet - og omvendt? Dette vil uten tvil innsnevre valgfriheten for begge kjønn.

Egen forskning viser at jenter er forskjellige. Det er opplagt. Jenter ønsker også makt, penger og status – verdier som ofte assosieres med det maskuline. Mange ønsker å ta del i aktiviteter som forbindes med det kvinnelige mens andre ønsker å markere avstand fra et mer feminint kvinnebilde.

Å velge maskuline verdier betyr ikke at kvinner mister sin feminitet, eller at gutter som velger å gå motstrøms med hensyn til utdanning, kleskoder, fritidsinteresser etc., mister ikke sin maskulinitet av den grunn. Kjønnsgrenser kan utfordres og endres. Vi kan diskutere hvordan kjønnede forestillinger oppstår, hvordan de uttrykkes, og hvordan de kan endres.

For å besvare spørsmålet jeg stilte innledningsvis; Et begrenset fargeutvalg har noe med likestilling å gjøre så lenge blått og rosa knyttes til stereotypier og forventninger om hvordan gutter og jenter skal oppføre seg.

Alt ligger ikke i genene!