Dei vitskaplege tilsette som først blei tilsette som universitetslektorar kan mista retten til forskingstermin. Det går fram av eit framlegg som leiinga ved Det humanistiske fakultetet kjem med til fakultetsstyret denne veka. – Sjokkerande og frykteleg dårleg for arbeidsmiljøet, meiner filosofiprofessorane Tove Pettersen og Øyvind Rabbås.

I over 20 år har dei vitskaplege tilsette som først blei tilsette som universitetslektorar ved Det humanistiske fakultetet, nytt godt av høvet til å søkja om og få forskingstermin etter å ha jobba frå fire til åtte år på universitetet. Det gir dei ein eitt år lang forskingstermin etter åtte år eller eitt semester etter fire år. Mange av dei har brukt forskingsterminen til å skriva vitskaplege artiklar eller bøker og har på den måten kvalifisert seg til ei førstestilling, det vil seia ei stilling som førsteamanuensis eller professor.