Hvordan har individualitet utviklet seg fra et evolusjonsperspektiv? Paradoksalt nok er det vårt medlemskap i mengden som gjør oss unike.

Varselrop hos åtte arter gnagere som lever i sosiale grupper på ulike størrelser, viser at størrelsen på gruppa forutsier hvor unike dyrenes stemmer er.

Forskerne studerte blant annet sorthalet præriehund (bildet). Jo større grupper artene levde i, jo lettere var det å skille individene fra hverandre.

- Mennesker og andre sosiale skapninger kan ikke bare gi opp når mengden blir stor. Vi må fremdeles være i stand til å identifisere vår familie, venner og rivaler, sier biologen Kimberly Pollard ved University of California UCLA i en pressemelding.

Naturen har løst problemet ved å gi sosiale skapninger mer unike trekk, tror forskerne. De forutser en utvikling av enda større individualitet hos sosiale arter som lever i stadig større grupper.

- Antallet individer mennesker må kunne gjenkjenne synes å vokse, spesielt siden vi blir stadig mer globalt sammenknyttet, og sosiale grupper blir mindre klart definert. Det legger sannsynligvis evolusjonært press på vår egen individualitet, sier Pollard. (KSG)