Ny rapport: Disse fagskolestudentene er mest fornøyde 

Til daglig jobber Anniken Ohrvik Olsen i et bofellesskap i Bergen. Samtidig tar hun videreutdanning i barsel- og barnepleie.

– Når jeg lærer noe nå, tenker jeg ofte: Dette skal jeg ta med meg ut på arbeidsplassen! Det kan handle om etikk og kommunikasjon, og hvordan man møter mennesker. En viktig del handler om å legge bort egne fordommer, møte mennesker slik de er og være på tilbudssiden, sier Olsen.

Hun er blant de mange fagskolestudentene som er fornøyde med utdanningen sin.

Olsen er en av over 10.000 fagskolestudenter som har svart på Studiebarometeret.

Den nasjonale undersøkelsen kartlegger hvordan de vurderer utdanningen sin.

Ni av ti helsestudenter er fornøyde

I årets Studiebarometer for fagskoler svarer 89 prosent av studentene innen helse- og velferdsfag at de er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningen.

Det er den høyeste andelen blant fagområdene i undersøkelsen, forteller Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter innen økonomiske og administrative fag følger etter. 86 prosent av dem er fornøyde.

Til sammenligning er 72 prosent av studentene innen tekniske fag fornøyde, 71 prosent innen samferdsel og 69 prosent innen data og IT.

Hun har vært med på over 20 fødsler

For Anniken Ohrvik Olsen er praksis en viktig del av utdanningen. Hun får bruke det hun lærer, samtidig som hun får erfaring fra arbeidslivet.

– Dette siste året har jeg vært med over 20 fødsler, inkludert to tvillingfødsler. Det er jo fantastisk. I tillegg har jeg hatt fem uker med barselpraksis, sier Olsen.

Hun opplever også at de ansatte på arbeidsplassene gjerne deler kunnskapen sin.

– Helsevesenet er jo kjent for å ha litt hierarkier. Men jeg erfarer at når jeg stiller spørsmål, så er folk villige til å lære bort. Det liker jeg godt, sier hun.

De ser nytten av det de lærer

Studiebarometeret viser at fagskolestudentene stort sett er fornøyde med hvordan utdanningen er knyttet til arbeidslivet.

Her skiller studentene innen helse- og velferdsfag seg særlig positivt ut.

– Studentene på helse og velferd vurderer yrkestilknytningen særlig positivt. Det tyder på at svært mange av dem ser en tydelig sammenheng mellom det de lærer og den type kompetanse som arbeidslivet faktisk trenger, sier Sveinung Skule.

Dette kjenner Vivian Matre igjen. Hun er utdanningsfaglig ansvarlig for helse ved Fagskolen Diakonova.

– Det studentene våre lærer i en undervisningstime i dag, kan de ta direkte inn i jobben sin i morgen. De ser helt tydelig nytteverdien av det de lærer, og kan bruke det til å styrke kvaliteten i tjenestene, sier Matre.

Hun trekker fram bedre oppfølging av pasienter og pårørende, nye arbeidsmetoder og bedre rutiner som eksempler.

Studentene gir også gode vurderinger av undervisningen. De fleste mener at lærerne har nødvendig faglig kompetanse, og at undervisningen gir dem ny kunnskap.

Nettstudenter er like fornøyde

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis på nett.

Likevel er de som studerer utelukkende på nett, like fornøyde som andre studenter. På noen områder er de til og med mer fornøyde.

Det overrasker Sveinung Skule litt.

– En viktig forklaring kan være at mange allerede er i jobb. De har et fagfellesskap og et læringsmiljø på arbeidsplassen, med kolleger, eksperter og utstyr rundt seg, sier han.

Samtidig mener han at det stiller store krav til hvordan fagskolene legger opp den digitale undervisningen.

Men hvordan skaper man et godt studiemiljø når studentene ikke møtes i et klasserom?

Ble en skikkelig klasse på nett

Barbro Lindkvam var spent på dette da hun høsten 2024 begynte på videreutdanning i velferdsteknologi. Hele studiet foregikk digitalt.

– Men vi ble godt kjent, altså. Vi ble en skikkelig klasse. Jeg likte godt å ha denne kjappe og enkle tilgangen til klasserommet: på nett, hjemme hos meg selv. Jeg kom hjem fra jobb, rakk å lage mat til ungene og logge meg på, sier Lindkvam.

De fleste studentene var voksne, hadde jobb og familie. Det preget også studiemiljøet.

– Vi var opptatt av å lære, først og fremst, ikke av å gå ut om kveldene, sier hun humrende.

Anniken Ohrvik Olsen har en lignende studiehverdag.

Hver tirsdag deltar hun i felles nettundervisning fra klokken 9 til 15. I tillegg har hun én eller to fysiske samlinger i halvåret.

Der møter hun medstudenter fra hele landet, med ulik bakgrunn og erfaring.

Fikk nye oppgaver og høyere lønn

Gjennomsnittsalderen blant fagskolestudentene i Norge er 34 år. Mange kombinerer studiene med jobb og familie.

Ifølge Sveinung Skule ønsker mange å utvikle seg faglig, få nye muligheter i arbeidslivet eller å kvalifisere seg til andre oppgaver.

For Barbro Lindkvam kom behovet for videreutdanning da hun i 2024 fikk jobb ved Lillestrøm kommunes responssenter for velferdsteknologi og helsetjenester.

Der jobber de blant annet med trygghetsalarmer og annen teknologi som skal gjøre hverdagen tryggere for brukerne.

Lindkvam ønsket å lære mer om hvordan slik teknologi kan tas i bruk og tilpasses dem som trenger den.

I dag er hun med på å velge løsninger, følge opp brukere og vurdere hvordan teknologien fungerer.

Hun forteller at utdanningen har gjort henne tryggere i jobben. Hun har også fått høyere lønn og er blitt timelærer på fagskolestudiet hun selv tok.

– Jeg har fått enda mer interesse for jobben og faget. Egentlig ønsker jeg å lære mer, sier Barbro Lindkvam.

Vil jobbe på fødeavdeling

Anniken Ohrvik Olsen fortsetter foreløpig i jobben ved bofellesskapet i Bergen. På sikt ønsker hun å jobbe som barnepleier på sykehus, helst på føde- eller barselavdelingen.

Hun mener praksisperiodene har vært særlig viktige for å forstå det hun lærer.

– Jeg fungerer best når jeg får gjøre ting. Og på studiet har jeg fått ansikt på alt det som jeg har lest om i lærebøkene. Ute i praksis får jeg prøvd meg mer og mer. Av og til er det litt skummelt, men det er mest kjekt.

Samtidig vet hun at det fortsatt er mye å lære.

– Likevel føles det som om det er lenge til jeg er helt utlært, for det er så mange ulike situasjoner man havner i i dette yrket, sier Anniken Ohrvik Olsen.

Referanse:

Studiebarometeret for fagskoler 2026, rapport fra HK-dir.