Noen minner blir fremkalt, for eksempel når man ser et bilde. Andre erindringer er spontane og oppstår tilsynelatende ut av det blå. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Slik påvirker minner hvordan du ser på deg selv
Minner om personlige opplevelser kan være avgjørende for hvordan vi har det med oss selv og hvordan vi planlegger fremtiden.
Duften av nyslått gress på en sommerdag. Hold under en løpetur. Et ord. Smaken av ristet brød med smeltet smør.
Hver dag er fylt med inntrykk og tilfeldige hendelser. Noen av dem lar vi passere. Andre får plutselig betydning fordi de vekker minner om noe som har skjedd tidligere i livet.
Duften av gress hang kanskje i luften da du som barn var på fotballtrening om sommeren. Når du som voksen møter den samme duften, kommer du til å tenke på noe du gjorde med en venn du gikk på fotball med, men senere mistet kontakten med.
Så kommer du til å tenke på en annen barndomsvenn du heller ikke har kontakt med lenger.
– Plutselig kommer vi til å tenke på noe vi ikke har tenkt på lenge. Det er ett eller annet som minner oss om noe vi har opplevd, sier Dorthe Berntsen, som er professor i psykologi ved Aarhus Universitet.
– Allerede som ung var jeg interessert i hvorfor vi får slike minner, som tilsynelatende dukker opp av seg selv. Det var et fenomen jeg ville forstå. Hvorfor kommer de? Hva slags formål har de?
Undring førte til grunnforskning
Dorthe Berntsen gikk i gang med å forske på selvbiografisk hukommelse, som er evnen til å huske ting fra en personlig fortid. På begynnelsen av 1990-tallet skrev hun en doktoravhandling om dette, og hun har forsket på samme emne siden.
I dag – over 20 år senere – er Berntsen leder av Center on Autobiographical Research, CON AMORE, ved Aarhus Universitet.
Spontane minner dukker typisk opp når vi støter på ledetråder.
– En ledetråd er ett eller annet tilfeldig som matcher en bestemt detalj i en opplevelse vi har hatt i fortiden, forteller Berntsen.
Duften av gress er en ledetråd i eksempelet i begynnelsen av artikkelen.
– Da jeg startet, var det ikke særlig mange som hadde forsket på det. Spontane minner var nevnt et par steder i forskningslitteraturen. Noen hadde observert fenomenet, men vi visste ikke særlig mye, sier hun.
– Som utgangspunkt var det virkelig grunnvitenskap og ganske nerdete, men etter hvert har det vist seg at forskningen vår i har potensial til å bli brukt, for eksempel når man avhører vitner i retten, og når man skal forstå en rekke psykiske sykdommer.
Kunnskap om spontane minner har vist seg å være viktig for å kunne forstå psykiske lidelser som depresjon og posttraumatisk stress.
Deprimerte har negative erindringer
Hos personer som er rammet av depresjon, dukker negative hendelser fra fortiden ofte opp som spontane minner, viser forskningen til Berntsen og hennes kolleger.
– Det er ikke fordi de nødvendigvis har opplevd flere negative hendelser, men hos dem ligger de negative opplevelsene øverst. De positive hendelsene er overskygget, sier Berntsen.
– Kanskje har man fått sparken, og det tar enormt mye plass i bevisstheten. Det er hele tiden noe som fremkaller erindringen om den situasjonen, fortsetter hun.
Korrigerer negative erindringer
Når en person hele tiden husker fortiden i et negativt lys, har det betydning for hvordan han planlegger fremtiden, viser forskning fra blant annet CON AMORE.
Fremtiden blir mørk og håpløs, og man har ikke lyst til å gå den i møte.
– Det negative fra fortiden blir så fremtredende at forestillingene om hvordan man vil klare seg i fremtiden, også blir negative. Det er en ond sirkel, sier Berntsen.
Den kunnskapen bruker psykologer når de bruker kognitiv terapi mot depresjon. I kognitiv terapi forsøker psykologen å endre tankemønstrene pasienten har.
– Terapeuten forsøker å korrigere de negative tankemønstrene og trekke fram positive minner hos pasienten. Målet er å utfordre den negative selvforståelsen ved å stille spørsmål som får pasienten til å tenke annerledes om seg selv og huske på positive episoder fra fortiden, sier Berntsen.
Posttraumatisk stress: Minner tar helt over
Spontane minner kan forsterke et negativt (eller positivt) selvbilde. De kan også sette folk helt ut av spill.
Hvis noen har vært utsatt for noe traumatisk – en trafikkulykke, et overfall, krig eller lignende – kan den hendelsen bli fremkalt igjen og igjen av alle mulige ledetråder. Det kan være en bil som bremser eller en dør som smekkes igjen, selv lenge etter hendelsen har funnet sted.
Det kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en diagnose der traumatiske hendelser hos pasienten hele tiden vender tilbake som flashbacks, slik at vedkommende får angst og blir handlingslammet.
– Den traumatiske begivenheten tar altfor mye plass i bevisstheten. Den er som en gjøkunge som skyver andre minner ut i periferien. Den dukker opp opp ofte, farger humøret og kan bli sentralt for selvforståelsen og de forestillingene personen har om fremtiden, sier Berntsen.
Forståelsen av PTSD ble endret
Hun og en amerikansk kollega har utviklet en skala for hvor sentral en traumatisk begivenhet er for livshistorie, identitet, selvoppfattelse og relasjoner til andre.
– Skalaen viser en sammenheng mellom graden av PTSD-symptomer og hvor sentralt minnet om den traumatiske begivenheten er for personenes identitet og livshistorie, sier Berntsen.
For personer med mange og alvorlige symptomer på PTSD er minnet gjerne svært viktig for livshistorie og selvoppfattelse, ifølge henne.
Mye forskning fra CON AMORE viser at en traumatisk begivenhet huskes svært godt, og at den hos personer med PTSD kan komme til å ta like mye plass – eller kanskje mer – enn andre viktige og skjellsettende begivenheter i livet, som et bryllup, en fødsel eller en eksamen.
– Hos personer med PTSD blir traumatiske begivenheter husket på samme måte som sentrale begivenheter som binder livshistorien sammen og former selvbildet. Det kan være et stort problem fordi en traumatisk hendelse er en avvikende og sterkt negativ opplevelse, sier Berntsen.
– Før trodde man at traumatiske hendelser lagres på en annen måte enn andre begivenheter. Man trodde de ble fortrengt, og at de bare dukket opp som flashbacks personen ikke hadde kontroll over.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
