Dette er fra utstillingen BODIES, hvor ekte mennesker har blitt bevart etter døden. Denne viser hjernen. (Bilde: AFP PHOTO / TIMOTHY A. CLARY/NTB Scanpix)
Vår egen, frie vilje er kanskje noe de fleste av oss har reflektert litt rundt. Tar du avgjørelser helt på egen hånd, eller har vi bare en illusjon av at vi tar frie valg?
Det er det dessverre ingen som vet. Foreløpig går det ikke an å slå fast om vi faktisk har fri vilje eller om vi bare opplever verden som om vi har det. Denne opplevelsen av fri vilje blir undersøkt i et nytt forskningsprosjekt, beskrevet i en artikkel i tidsskriftet PNAS.
Forskerne har prøvd å se hva som endrer seg i hjernen hos folk som har fått hjerneskader etter for eksempel slag, og som har påvirket noen aspekter med hva vi forbinder med fri vilje. I denne sammenhengen er det vilje til å utføre handlinger, eller følelsen av at vi selv har kontroll over handlingene våre.
Forskerne har konsentrert seg om to pasientgrupper med hver sin lidelse. Den ene gruppen består av folk som lider av akinetisk mutisme. Det betyr at de er fysisk i stand til å bevege seg, prate eller utføre handlinger, men viljen til å gjøre det har forsvunnet etter skaden.
Den andre pasientgruppen hadde såkalte alien limb-symptomer. Dette er når folk opplever ufrivillige bevegelser i en arm eller et bein, og det kan kjennes ut som noen andre har kontrollen over en del av kroppen.
Begge pasientgruppene hadde skader på mange forskjellige steder i hjernen, selv om de viser de samme symptomene, så disse fenomenene kan ikke knyttes direkte til et hjerneområde.
Men det kan kanskje knyttes til et hjernenettverk, ifølge artikkelen.
Nettverk
– Hjernenettverk er noe som har blitt forsket mye på i løpet av de siste ti-femten årene, sier Torgeir Moberget til forskning.no. Han er hjerneforsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.
Han har ikke vært med på denne forskningen, men forskning.no har snakket med han om prosjektet.
Før var det vanligere å si at for eksempel hukommelsen satt i en spesiell del av hjernen, og at andre egenskaper hørte hjemme i spesifikke hjerneområder.
– Tidligere forsøkte forskerne å knytte en funksjon til et spesielt område, så hvis du ble skadet der, så slo du ut en funksjon.
Men det er mer komplisert enn som så.
– Nå er det blitt mye større forståelse for slike hjernenettverk, at flere områder henger sammen og er fordelt utover hjernen.
Det er et slikt nettverk som forskerne bak den nye artikkelen tror kan henge sammen med fri vilje, og som de prøver å lete etter i hjernene til pasientene.
Men for å finne nettverkene, må du ha noe å sammenligne med.
Tusen friske mennesker
Som sammenligningsgrunnlag har de brukt fMRI-målinger fra over tusen friske mennesker som har blitt undersøkt.
Annonse
Dette er folk som har ligger og hvilt i en fMRI-maskin. Mens de ligger der, vil hele nettverk spontant bli mer aktive eller mindre aktive sammen, så forskerne kan få et bilde av disse sammenkoblingene.
Når de sammenligner skadene hos pasientene med disse hjernenettverkene, mener de å finne klare kandidater til nettverk som kan henge sammen med fri vilje, slik disse forskerne tolker det.
Selv om de enkelte skadene hos pasientene er på forskjellige steder i hjernen, faller de likevel innenfor de samme nettverkene, mener forskerne. Pasientene i akinetisk mutisme-kategorien, hadde skader i et nettverk som ble definert ved at alle områdene var koblet til anterior cingulate cortex (ACC)-området, mens den andre gruppen hadde skader i et nettverk som var koblet et område kalt precuneus.
– Teorien er at en skade hvor som helst i et nettverk vil forstyrre den funksjonen som er knyttet til nettverket som helhet, sier Moberget.
Dette er områdene som forskerne sporer de forskjellige fri vilje-aspektene til. Volition kan forstås som vilje til å utføre handlinger og kobles til ACC-området, mens agency kan bety kontroll over egne handlinger. (Bilde: PNAS)
Fri vilje?
Forskerne tolker symptomene og lidelsene til disse pasientene i en fri vilje-sammenheng.
De er også klare på at det er noen problemer med en sånn tolkning, blant annet at konseptet med fri vilje inneholder så mangt, og ikke bare de fysiske og motoriske aspektene som finnes i disse lidelsene. Dermed er det ikke sikkert at de samme nettverkene henger sammen med det folk flest oppfatter som fri vilje, ifølge forskerne.
Det innebærer for eksempel moralsk ansvar for avgjørelser, og mer forskning må til for å se om det er snakk om de samme nettverkene.
– Det er solid og interessant forskning, men hvordan det passer inn med spørsmålet om fri vilje handler i bunn og grunn om hvordan forskerne tolker symptomene til disse pasientene, sier Moberget.
– Men det sier noe sentralt om hva vi opplever som fri vilje, spesifikt knyttet til motoriske handlinger. Et annet eksempel som kanskje kan undersøkes, som ikke er motorikk, er egne tanker som oppleves som at de ikke kommer fra en selv.
Dette er et symptom som folk med schizofreni-diagnose kan oppleve.
