Mørk og syrlig med røkt preg. Slik var sannsynligvis ølen i en rundt 2500 år gammel keltisk bosetning.

Funn av brente byggkorn i dagens tyske Eberdingen-Hochdorf stammer fra produksjon av byggmalt, en nøkkelingrediens i øl. Byggplantene lå i bløt spesiallagde grøfter til de begynte å skyte knopper, tror forskerne.

Deretter ble de tørket ved bål i enden av grøftene, noe som ga maltet røyksmak og mørk farge. Ved å tørke byggkornene sakte, oppnådde man det syrlige preget.

Mens dagens øl får smak fra humle, inneholdt det gamle keltiske brygget sannsynligvis burot, gutotfrø og bulmeurt, opplyser forsker Hans-Peter Stika ved University of Hohenheim til Science News.

- Disse tilsetningene ga den keltiske ølen en helt annen smak enn den vi er vant til i dag, sier han. (ARG)