Da Sovjetunionen falt i 1989 beveget de fleste østeuropeiske land seg mot demokrati og markedsøkonomi etter førti år med kommunisme.

– De østeuropeiske landene som tok de største økonomiske og politiske stegene rett etter jernteppets fall har kommet lengst i demokratisering.

– En langsommere og mer stegvis gjennomføring har ført til en tregere utvikling, sier Terje Knutsen ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

Knutsen mener den tidligere regimeformen har hatt mest å si for hvilke steg mot demokratiet landene har valgt i ettertid.

– Polen og Ungarn hadde en mer liberal kommunisttid og større kontakt med Vesten enn andre østeuropeiske land. Det er disse landene som klart har utviklet seg mest og raskest mot demokrati i etterkant, sier Knutsen.

I sin nylig avlagte doktorgradsavhandling studerte Knutsen hvordan Latvia, Polen, Slovakia, Ungarn og Bulgaria taklet utfordringene mot demokrati etter kommunismens fall.

Fremmedfrykt hemmer demokrati

I tillegg til den økonomisk utviklingen, så han på hvordan forekomsten av nasjonalisme og fremmedfrykt påvirket demokratiseringsprosessen i disse landene.

– En sterk nasjonalisme ser ikke ut til verken å ha fremmet eller hemmet den demokratiske utviklingen i disse landene, som mange antok på 1990-tallet. Derimot viser det seg at en sterk fremmedfrykt hinder prosessen, forteller Knutsen.

En vellykket demokratisering krever tillit mellom innbyggerne og staten. I et samfunn der en gruppe blir undertrykket, vil denne tilliten til statens institusjoner naturligvis forvitre, ifølge Knutsen.

– Latvia hadde veldig gode forutsetninger for en rask demokratisering, men har en stor russiskspråklig minoritet på rundt 40 prosent. Russere blir sett på som annenrangs borgere, noe som fremdeles bremser den demokratiske prosessen, mener Knutsen.

Historiske imperier teller fremdeles

Studien viste også at land med forankring til Vesten langt tilbake i tid fikk en lettere og raskere demokratisering.

– De delene av Øst-Europa som tidligere lå under Preussen eller Østerrike-Ungarn har klart seg mye bedre enn landene som har ligget under det russiske imperiet eller det ottomanske riket, sier Knutsen.

Denne imperievariablen har også noe å si for korrupsjon, som er den største trusselen mot tillitten til staten og demokratiet i disse landene i dag.

– Jo lenger sør og øst en kommer, jo mer korrupsjon finner en. Men det viser seg også at land som har ligget under russerne og ottomanene er mer korrupte enn de landene som har vært del av Preussen og Østerrike-Ungarn, avslutter Knutsen.

Referanse:

Terje Knutsen: The Democratisation of Eastern Europe 1989 - 2004. A closer look at how Latvia , Poland , Slovakia , Hungary and Bulgaria have handled the challenges of economic development, good governance, nationalism and xenophobia, doktoravhandling, Universitetet i Bergen, 2009.