Ludvig XVI ber La Pérouse om å reise ut på oppdagelsesreise, malt av Nicolas-André Monsiau i 1817. (Foto: State Library of NSW)
Hva skjedde med Jean-François de La Pérouse?
Etter å ha seilt rundt hele kloden forsvant den kjente, franske oppdageren og mannskapet hans fra jordas overflate. Nå vet vi kanskje hva som skjedde med dem.
Det var ingen ringere enn Frankrikes siste eneveldige konge – Ludvig XVI – som ba La Pérouse reise.
Oppdageren fikk med seg to fregatter og 225 offiserer, sjømenn og forskere, og oppdraget var å utforske Stillehavet. Slik skulle franskmennene slippe å gremme seg i skyggen av britenes James Cook.
Moroa varte i nesten tre år, fra fregattene forlot hjemlandet i august 1785. La Pérouse og mannskapet turnerte på verdenshavene og besøkte Amerika, Russland og Japan, blant mange andre steder.
I januar 1788 ankom båtene sørøstkysten av Australia. Der ble de i noen uker. Bunkret opp med mat, ved og vann, før de seilte ut av havna og forsvant fra kartet for alltid.
Bygde ny båt av vrakrester
Hva som skjedde har vært et mysterium.
I årenes løp har enkelte bruddstykker av følgets skjebne dukket opp. Vrakgods og lokale fortellinger på øya Vanikoro i Salomonøyene gjorde det etter hvert klart at skipene hadde forlist i revene utenfor.
En del av mannskapet kom seg i land og bodde der i flere måneder. Historiene forteller at franskmennene brukte vrakdeler fra fregattene til å bygge en ny båt. De steg om bord og forsvant igjen.
Men nå kan gamle fortellinger fra andre øyer gi svar på hvordan det gikk med oppdagerne, ifølge Garrick Hitchcock, forsker ved Australian National University.
Gamle sabler og musketer
Det stod faktisk i avisa, den 29. desember 1818.
Et gammelt klipp fra indiske Madras Courier forteller den dramatiske historien til sjømannen Shaik Jumaul, som var med på et forlis, men reddet seg i land på Murray Island utenfor Queensland i Australia.
Jumaul levde sammen folket som bodde på øya i fire år før han endelig ble plukket opp av et handelsskip. I løpet av disse åra lærte han språket til øyboerne. Dermed kunne han også spørre om historien bak noen litt uventede rekvisitter: Sabler, musketter, et kompass og en gullklokke.
Kartet viser oppdagelsesreisen til La Pérouse, inkludert den mulige avslutningen i rødt. (Illustrasjon: ANU)
Da kunne øyboerne fortelle at et skip hadde strandet i revet utenfor, omtrent 30 år tidligere. Mannskapet hadde kommet inn til øya i båter. Men så brøt det ut kamper mellom de hvite mennene fra skipet og lokalbefolkningen.
Bare én eneste av mannskapet overlevende. En gutt, som øyfolket fostret opp som en av sine egne og som senere giftet seg med ei lokal jente.
Kan det ha vært skipsgutten François Mordelle, fra båten til La Pérouse?
Han er i hvert fall en mulig kandidat, mener Hitchcock.
– Hvem enn denne skipbrudne var, kan hans skjebne være det siste store mysteriet rundt La Pérouse-ekspedisjonen, skriver han i siste utgave av The Journal of Pacific History.
Annonse
Ikke sikkert
Hitchcock er overbevist om at historien fra Madras Courier handler nettopp om de franske oppdagelsesreisende. Tidspunktet passer på en prikk med forsvinningsnummeret til La Pérouse, og etter det vi vet var det ingen andre europeiske skip i disse områdene på denne tida.
Men andre har ikke vært så sikker. Historien fra den indiske avisa har vært vurdert tidligere. Den franske akademikeren Valérie Jauneau mener for eksempel avishistorien har lite troverdighet.
Kanskje får vi aldri vite det endelige svaret. Men på den annen side kan det også dukke opp.
For eksempel hvis noen, på ett eller annet tidspunkt, klarer å identifisere vraket etter La Pérouse-ekspedisjonens siste skip, på revene utenfor Murray Island.
