I dag går rundt 85 prosent av laksen som vokser opp i norske fjorder, som slaktet, men utilberedt fisk på vogntog ut til det internasjonale markedet.

Nå vil forskere fra blant annet Nofima endre hvordan fisken slaktes og hvordan den fraktes.

Sammen med flere andre forskningsinstitusjoner og ulike private selskap, har de satt i gang forskningsprosjektet Fillet-O, eller Fillet only. De skal blant annet gjøre transporten fra slakteriet og ut til markedet mer effektiv. 

Mer fisk på mindre plass

I dag fraktes norsk laks ut til markedene i Europa med vogntog. Slaktet laks blir iset ned i isoporkasser. Ser du for deg 300 slike vogntog og deler de opp etter innholdet de frakter, vil faktisk bare 132 av dem frakte laksefilet. 63 vogntog vil være fylt med bare is. De siste 105 vogntogene kjører det som etter filetering vil være restråstoffet.

Men ved å bruke såkalt superkjøling trenger de ikke lenger å bruke is. 

– Superkjøling går ut på å flytte isen fra kassen og inn i fisken, forklarer Bjørn Roth. Han er leder for prosjektet og seniorforsker ved Nofima. 

Superkjøling vil si at de ytterste tre til fem millimeterne av fiskefileten utstyres med en frosthinne på minus 1,5 grader. I løpet av kort tid vil kulden spre seg til resten av fileten. Forsøk viser at superkjølt filet beholder en temperatur i hele fileten på minus 0,7 grader i seks dager. Tid nok til å nå markedene og middagsbordene verden rundt. 

Forskerne vil også dokumentere kvalitet og holdbarhet på direkte prosessert og superkjølt filet.

Må overbevise bransjen

Superkjøling er bare én av mange tema for prosjektet. Forskerne skal også blant annet undersøke fiskenes velferd, hva som er den mest effektive slaktemetoden og hvordan vi kan bruke restene fra fileteringen. 

– Dette vil garantert lønne seg, hvis vi klarer å bevise at det lar seg gjøre, at det er økonomisk fordelaktig og at det vil gagne og utvikle næringen, sier Bjørn Roth.