Mens stadig færre foreldre velger kontantstøtte framfor barnehage, er situasjonen en helt annen i innvandrerfamilier.

Mens 73 prosent av landets ett- og toåringer mottok kontantstøtten i 1999, var andelen nede i 22 prosent i 2010.

Tall fra SSB viser samtidig at andelen foreldre med innvandrerbakgrunn som benytter seg av kontantstøtteordningen framfor barnehage, har økt mye de siste årene, skriver Aftenposten.

Fra 2006 til 2011 steg andelen fra snaue 16 prosent til en tredel. Sju av ti kontantstøttebarn i Oslo har innvandrerbakgrunn.

Det er to grunner til at det er uheldig at så mange innvandrerfamilier mottar kontantstøtte, sier NTNU-forsker Brita Bungum, en av kritikerne av kontantstøtteordningen.

- Den ene grunnen er integrering, og den andre er at den norske velferdsmodellen trenger så mange som mulig i jobb for å være bærekraftig i framtida.

- Det er bra for mødrene å delta i arbeidslivet, og barna har godt av å være i barnehage - både med tanke på å lære norsk i tidlig alder og med tanke på å få flere arenaer å bevege seg på, sier Bungum.

Leder Anita Rathore i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), sier det har manglet dialog mellom politikerne og innvandrerne.

- Er problemet at man har ordningen? Eller at en gruppe som man ikke ønsker skal bruke ordningen, faktisk bruker den? Det var ikke innvandrerkvinner man hadde i tankene da man opprettet kontantstøtten, og så blir man overrasket og opplever det som et problem når de bruker den, sier hun. (NTB)