Sabeltanntigeren hadde en spesialutviklet kjeve som gjorde at den kunne gape mye høyere enn det nålevende tigre kan. Til gjengjeld var ikke bittet like sterkt. Ved å åpne munnen nok til å nå over de 20 cm lange fortennene, ble kjevemusklene strukket, og katten måtte derfor ty til alternative jaktteknikker.

Tigerarten, ved det passende navnet Smilodon, kvelte nemlig ikke byttet i et stålgrep, slik dagens arter gjør, men punkterte heller nakken med ett støt for å sette stakkaren ut av spill.

Tennene til sabeltanntigeren var så lange at mange har spekulert i om de ikke bare var til pynt. Men Per Christiansen ved Ålborg universitet, som har gjennomført kjevestudien, konkluderer nå med at tennene var høyst funksjonelle - og dødelige.

(Bilde: La Brea Tar Pits/Wikimedia Creative Commons)