Målinger utført av værsatellitter viser at hullet i ozonlaget over Antarktis er det minste som har vært målt på et tiår.

Variasjoner i størrelsen på ozonlagets hull kan riktignok være et resultat av faktorer som vær og vind, men langtidsmålinger viser at ozonlaget kan være i ferd med å styrkes som følge av internasjonale avtaler om å kutte ned på bruken av skadelige klorfluorkarbon-gasser (KFK).

Det er ozonsensorene på den europeiske satelitten MetOp weather satellite, som har målt hullet i ozonlaget over Antarktis. Instrumentet er en fortsettelse på langtidsmålingene iverksatt av dets forløpere på satellittene ERS-2 og Envisat.

De menneskeskapte KFK-gassene har en sterkere effekt på ozonlaget over Antarktis enn andre steder på jorden på grunn av høye vindhastigheter som skaper en virvelvind av kald luft.

Den kalde luften fører igjen til ekstremt lave temperaturer. I disse lave temperaturene virker KFK-gassene sterkere i nedbrytningen av ozonet.

Til tross for et drastisk fall i KFK-konsentrasjonen de siste årene, betyr gassenes lange levetid i atmosfæren at vi kan måtte vente til midten av dette århundret før stratosfærens klorverdier er tilbake til det de var på 1960-tallet, ifølge forskerne. (forskning.no/SPØ)