Historikeren Arnold Joseph Toynbee skrev i sin tid at “[c]ivilizations die from suicide, not by murder” dersom de feiler i møtet med sin tids utfordringer. For oss alle er det avgjørende at vi ikke feiler i møtet med vår tids utfordringer, og det er ikke tvil om at klimaendringene er blant de største utfordringene vi står overfor.

Det brede klimaforliket fra januar 2008 er grunnlaget for en omfattende satsing på forskning på fornybar energi og karbonfangst og -lagring i 2009 og 2010. Opptrappingen til årlige bevilgninger på rundt 600 mill kroner har gitt oss åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME’er) der forskningsinstitusjoner og næringsliv sammen utvikler kunnskap og teknologi for miljøvennlige energiløsninger.

Med bakgrunn i klimaforliket har regjeringen også etablert et strategisk forum for klimaforskning, kalt Klima 21. En bredt forankret strategi for klimaforskning er snart klar og vil veie tungt i regjeringens opptrapping av klimaforskningen.

Regionale forskningsfond og utstyr

Av andre viktige milepæler for norsk forskning i 2009 vil jeg peke på regionale forskningsfond og at vi har fått på plass en god finansieringsmekanisme for vitenskapelig utstyr.

I løpet av 2009 har fylkene gått sammen i sju forskningsregioner, og fra 2010 vil disse regionene fordele avkastningen av en fondskapital på seks milliarder kroner til forskningsvirksomhet i tråd med regionens forsningsstrategi. Noen mener at dette er å spre forskningsressurser for mye. Jeg mener derimot at fondene vil bidra til å mobilisere for forskningens betydning i hele landet – og at det vil være et gode både for regionene og for forskningen selv.

Godt og tidsmessig vitenskapelig utstyr, gode laboratorier og tilgang til databaser og samlinger er i mange fag helt nødvendig for å kunne utføre forskning. Forskningsmiljøene har gang på gang etterlyst større investeringer i tungt utstyr.

Jeg er stolt av at vi nå har en ny finansieringsmekanisme på plass. Vi øremerker deler av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping til dette – i 2009 ga dette 140 nye millioner til formålet, i 2010 er beløpet økt til 280 millioner kroner.

Fokus på resultater

Framover bør det imidlertid ikke være innsatsmålene som er hovedfokus i forskningspolitikken. Et av mine mål med meldingen Klima for forskning er å vri oppmerksomheten fra bare å handle om innsatsmål til også å være opptatt av resultater. Hvordan bidrar forskningen til å nå våre vitenskapelige og samfunnsmessige mål?

Jeg og regjeringen mener alvor med de nye forskningspolitiske målene. De skal nås. Til å gi oss råd om hvordan, har oppnevnte vi nylig et utvalg som består av noen av Norges fremste fagfolk. Innenfor rammen av de overordnede målene for norsk forskningspolitikk skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning.

Dette betyr ikke at jeg mener det står dårlig til i norsk forskning. La meg minne om at det norske forskningssystemet gjennomgående er friskmeldt. Det går bra med norsk forskning, det har vært sterk vekst, kvaliteten er høy, resultatene er gode. Norge er et av landene som har hatt den sterkeste veksten i internasjonal publisering, og artiklene fra våre forskere siteres stadig mer av andre forskere.

Handlingsrom

Jeg får også tilbakemeldinger fra universiteter og høgskoler om at handlefriheten og mulighetene til å foreta selvstendige utdanningsmessige og forskningsmessige prioriteringer er krevende. På bakgrunn av dette nedsatte vi i september 2009 en arbeidsgruppe som skulle se på handlingsrommet til universiteter og høgskoler.

Gruppen skal vurdere ulike betingelser som påvirker institusjonenes muligheter for å løse de oppgavene de har og møte de forventningene som stilles til dem. Vurderingene og anbefalingene som arbeidsgruppen gir skal bidra til bedre utnyttelse av handlingsrommet, og anbefalingene kan gjelde både Kunnskapsdepartementet og mot institusjonene. Sluttrapporten skal legges fram cirka 1. mars 2010.

I januar i fjor meddelte jeg at jeg ikke ønsket å følge opp forslagene i NOU 2008:3 (Stjernø-utvalget) om sammenslåinger av universiteter og høyskoler gjennom vedtak ovenfra. Jeg ønsket derimot en frivillig utvikling i retning av samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling.

I løpet av året som har gått, er dette signaler som universitetene og høgskolene har tatt inn over seg, og mange viktige prosesser er i gang som bør styrke høyere utdanning i Norge. Disse prosessene vil jeg støtte.

For vi står overfor store og spennende utfordringer. De store ungdomskullene på vei inn i høyere utdanning utgjør en veritabel ungdomsbølge. Det er nå vi – myndighetene og institusjonene sammen – må investere i framtida og gripe muligheten til å utdanne flere arbeidstakere med høy kompetanse. Vi trenger disse unge menneskene for å møte de store utfordringene.

Stjernø-utvalget bygde sine forslag på analyser av den internasjonale utviklingen. Et hovedbudskap er at internasjonalisering gir norsk høyere utdanning – og norsk forskning - store muligheter og betydelige utfordringer. Dette budskapet gjelder ikke minst norsk deltakelse i EUs forskningssamarbeid.

Potensiale for mer i EU

Kunnskapsdepartementet har fått gjennomført en evaluering av norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning. Denne ble nylig offentliggjort. Evalueringen viser at Norge har hatt betydelig forskningsmessig og økonomisk utbytte av deltakelsen i rammeprogrammet – men at det samtidig er et stort potensiale for å gjøre det enda bedre.

En spennende nyskapning i EU-forskningen i det 7. rammeprogrammet som vi deltar i, er det europeiske forskningsrådet, ERC. Hovedmålet for ERC er å stimulere til frontier research gjennom sine prestisjefylte, frie midler (Starting Grants og Advanced Grants). Norske forskere fikk liten uttelling i de første utlysningene. Men målrettet arbeid, blant annet ved Universitetet i Bergen, har bidratt til noe bedre suksess for Norge i de siste utlysningsrundene. Forskere ved nettopp Universitetet i Bergen fikk nylig tre slike prestisjefylte prosjekter.

Det er når vi kan oversette statistikken til konkrete prosjekter, utfordringer og muligheter at behovet for mer kunnskap blir tydelig. Det tror jeg er vår aller største utfordring framover. Fortsatt sterk satsing på forskning blir da avgjørende for vår felles framtid.