Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Nils Chr. Stenseth argumenterer i Aftenposten 6. desember og 28. desember, for at det bør opprettes et nytt forskningsråd for den nysgjerrighetsdrevne forskningen.

Jeg er enig med Arvid Hallén i Aftenposten 14. desember, og Stig Slørdahl i sin blogg at dette er en dårlig ide. Det ville medføre at vi mistet en av de store fordelene ved organiseringen av norsk forskning ved at Norges forskningsråd kan se alle deler av forskningen i sammenheng.

Vi har behov for en styrking av forskningen, ikke at forskningsmiljøene får flere steder å søke om de samme midlene. Forskningsrådet fikk i 2012 en meget god evaluering av hvordan de løser sine oppgaver.

Tre kategorier forskning

Svært mange av Forskningsrådets virkemidler dekker nysgjerrighetsdrevet, anvendt og samfunnsrettet forskning som er de tre kategoriene forskning som Stenseth nevner. Den nysgjerrighetsdrevne forskningen skiller seg ikke fra de to andre kategoriene.

All forskning vurderes etter de samme vitenskapelige kriterier og mange programmer har i tillegg krav til tema og/eller næringsmessig eller samfunnsmessig nytteverdi.  Det er strenge vitenskapelige krav innen de aller fleste av Forskningsrådets programmer. Det å skille ut den nysgjerrighetsdrevne forskningen i et eget forskningsråd, kan gå ut over andre hensyn som etablering av sentre og infrastruktur, flerfaglig forskning eller forskningsrekruttering.

De tre kategoriene av forskning er ofte gjensidig stimulerende og gir til sammen bedre forskning. Det er mange eksempler som underbygger dette.

De første fly som sprengte lydmuren ble utviklet ved hjelp av vindtunneler. Det tok flere år før teoretiske aerodynamiske modeller kunne bidra i utviklingen. Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg sa på NHOs årsmøte 9. januar at Hydro har samarbeid med mange professorer som ser hvordan smelteverkindustrien arbeider i praksis for deretter studere om det virker på samme måte i teorien.

Tilsvarende er det for forskningen innen IKT, genteknologi, klima og mye av medisinsk og samfunnsfag forskning vanskelig å skille hva som er nysgjerrighetsdrevet forskning og hva som er motivert av anvendt problemstillinger. I tillegg har den teknologiske utviklingen hatt stor innflytelse. Flere bibliometriske studier underbygger at forskere som jobber med anvendte problemer har høy produktivitet og siteres ofte.

OECD rapporterer at i de fleste land utgjør tematisk orientert forskning 80-90 prosent av den totale sivile forskningen. Men det er mye nysgjerrighetsdrevet forskning innen tematiske forskningsprogrammer. Å skille ut den nysgjerrighetsdrevne forskningen som ikke er tematisk orientert i et eget forskningsråd, vil dermed være meget kunstig.

Prioritering av forskningsmidler

Hvordan vi prioriterer våre forskningsmidler er svært viktig. Målsetningen er å bruke 3 prosent av BNP på forskning og det kan bare forsvares dersom det gir en tilsvarende avkastning for samfunnet.

Forskningen kan gi oss bedre helse, høyere levestandard, ivareta klimaet, styrke næringslivet, bedre offentlig sektor og kulturell forståelse. Prioriteringen mellom disse områdene bestemmes politisk blant annet i valg av tematiske programmer.

Statsminister Jens Stoltenberg understreket i et foredrag i Kunnskapsbanken 15. januar at prioritering innen forskningen er helt nødvendig og la vekt på forskning som styrker næringslivet og internasjonalt samarbeid innen forskningen.

Forskningsrådet har et ansvar for å ha en tilstrekkelig bredde av prosjekter innen de tematiske programmene. Forskning gir av og til resultater på helt andre områder enn vi kunne forutse på forhånd. Det skjer imidlertid like ofte innen anvendt forskning som innen nysgjerrighetsdrevet forskning. Det er NASAs arbeid innen romforskning et godt eksempel på.

Forskningsrådets monopol

Stenseth argumenterer mot at forskningsrådet har monopol på å finansiere forskning. Det er et merkelig begrep. NVE har monopol på konsesjonsbehandling av vannkraftverk i Norge. Bør NVE splittes i to slik at alle konsesjonssøknader sendes to steder for å se hvilken del som behandler søknader raskest og med mest positiv tilbakemelding? Gir det en mer effektiv forvaltning og sikrer bedre likebehandling av alle søknader? Og tilsvarende innen forskning: Ønsker man at samme søknad skal kunne sendes til to forskjellige forskningsråd som til sammen har like mye penger som dagens Forskningsråd?

Jeg kan vanskelig se at det gir bedre forskning eller mer effektivt forvaltning av forskningsmidlene. Det er imidlertid viktig at Forskningsrådet opprettholder et mangfold i sine virkemidler og vurderinger. Det sikres i dagens Forskningsråd ved at et stort antall personer trekkes inn i vurderingene av programmer og søknader.

Forskningsrådet har heller ikke monopol på å finansiere forskning i Norge.

Den største finansieringskilden til forskning i Norge er universitetenes basisbevilgning som for øvrig er høyere i Norge enn i sammenlignbare land. Mange forskningsgrupper har i tillegg finansiering fra EU, andre nasjonale og internasjonale kilder, og for forskningsinstituttene er brukere fra næringsliv og offentlig sektor den største finansieringskilden. Forskningsgrupper har også ofte finansiering fra ulike virkemidler fra Forskningsrådet som vurderes etter ulike kriterier og av forskjellige personer.

Det er viktigere å stimulere til deltagelse i internasjonale forskningsprogrammer enn å opprette et nytt forskningsråd i Norge.

Politisk og demokratisk legitimitet

Stenseth foreslår videre at Videnskaps-Akademiet kan utøve rollen som et forskningsråd for den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Vitenskapelige akademier er viktige premissgivere i den faglige diskusjonen og Stenseth skal ha ros for den gode profileringen har gir forskningen. Men Akademiet mangler den politiske og demokratiske legitimiteten til å fordele offentlige forskningsmidler i betydelig omfang.

Forskningsrådet har finansiering fra 17 departementer og er i dialog med alle forskningsmiljøene i Norge. Et nytt forskningsråd vil ikke kunne ha det samme kontaktnettet. Dette kontaktnettet er nødvendig for å kunne gi gode forskningspolitiske råd til departementer og for å kunne fordele forskningsmidler til de beste miljøene på en transparent og effektiv måte.  

Innen helse har vi i dag i praksis flere forskningsråd ved at helseforetakene har egne forskningsbevilgninger. Det har gitt dårligere koordinering, mindre konkurranse og lavere deltagelse i internasjonale forskningsprogrammer sammenlignet med andre fagfelt. Det motiverer ikke for flere forskningsråd innen andre områder.