Før var BNP-målet det viktigste. Nå skal resultatene av forskningen måles, melder Forskerforum.

– I løpet av de siste ti–tolv årene er også norsk forskningspolitikk brakt inn i det nyliberale mål- og resultatbaserte styringssystemet, sier Gustav E. Karlsen. Han er professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og forfatter av boken Utdanning, styring og marked: norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv.

Den resultatbaserte finansieringen av forskning og utdanning er blitt stadig viktigere etter at Bondevik II-regjeringen med Kristin Clemet innførte de første tellekantene i 2003. Da gikk en fjerdedel av institusjonenes offentlige midler over til å beregnes ut fra innrapporterte og avlagte studiepoeng. Året etter kom tellekantene for forskning, hvor vitenskapelig publisering, avlagte doktorgrader og tildelinger fra Forskningsrådet ga uttrykk for ytterligere en sjettedel av de offentlige midlene. Et forsøk på å lage en tilsvarende indikator for formidling ble mislykket.