En analyse av mediedekningen til UiO-forskerne viser at 40 prosent av artiklene ikke nevner universitetet. UiO kartlegger hvert år omfanget av mediedekningen til sine forskere. Dette er viktig for å følge med på hvor stor mediedekningen er i forhold til ambisjonene til som universitetet har. 

Slike undersøkelser avdekker om det er fagområder som i liten grad omtales av mediene. Analysene forteller oss noe om hvilken forskning avisredaksjonene prioriterer. Det er de som definerer sin egen dagsorden.

Undersøkelsen synliggjør også hvor mye tid forskerne bruker på å uttale seg til mediene.  Juristene er blant dem som har en etterspurt kompetanse og forskerne ved Det juridiske fakultet bruker derfor mye tid til å uttale seg til mediene.

Søk i Opoint Monitor

Kartleggingen gjør vi i samarbeid med Opoint, som er UiOs faste leverandør av medieovervåkningstjenester.  De tilbyr en avansert søkemotor som gjør at vi kan følge mediedekningen til universitetet. Det skjer ved at vi mater søkemotoren med filer med forskernavn på dem som er ansatt på UiO i en viss periode, som e gjør det mulig å plassere mediedekningen på det fakultetet der forskeren er ansatt.

Det gjør det også mulig å anslå det totale omfanget av dekningen i aviser og fagpresse på nett og papir – uavhengig av om UiO er nevnt eller ei.

40 prosent av artiklene krediterer ikke UiO

Kartleggingen av norske aviser og fagpresse på nett og papir i første kvartal 2012 og 2013 viser at UiO-forskerne er nevnt gjennomsnittlig 40 ganger om dagen. 

I 2013 viste analysen at 40 prosent av artiklene der UiO-forskere er omtalt, ikke krediterer UiO.  Dermed kan vi si at det hver dag er 16 av 40 artikler som ikke nevner UiO.

Hvorfor kreditere forskningsinstitusjonen?

Når forskningsinstitusjonen ikke krediteres, betyr det selvfølgelig et omdømmetap for universitetet eller høyskolen.
Men det har også andre konsekvenser. Når en avisredaksjon forteller leserne hvor forskeren er ansatt, formidler den gjerne også noe om kvaliteten på forskningen og den forteller at forskeren samarbeider med andre om å komme frem til resultatene. 

At forskeren selv ikke sørger for at institusjonens navn blir nevnt, kan for eksempel skyldes at identiteten hans er knyttet mer til instituttet eller sykehuset vedkommende jobber på.

Det kan også skyldes at forskeren i det aktuelle tilfellet opptrer som forfatter som blir lansert av et forlag.

Krevende å kartlegge dekningen i etermediene

Hittil har vi konsentrert oss om UiO-forskernes dekning i aviser og fagpresse. Utfordringene blir større når vi i første kvartal 2014 skal kartlegge UiO-forskernes dekning i etermediene.  Fordi UiO ikke alltid krediteres, blir det opp til Opoint-medarbeiderne som følger sendingene, å gjette seg til om dette er en UiO-forsker. 

Vi kan ikke søke med filer med forskernavn i dekningen i etermediene, så lenge denne ikke er digitalisert. Oppfordringen går derfor til redaksjonene i NRK og TV2: Fortell lytterne og seerne hvor forskeren er ansatt! 

Det kan være en utfordring for redaksjonene at noen forskningsinstitusjoner har kronglete navn. Det gjelder, for eksempel, det nyfusjonerte UiT, Norges arktiske universitet. Men det går sikkert an for journalisten å antyde noe om hvor forskeren jobber – likevel!