Når for mange midler kastes etter noen få prosjekter, kan det skape en overopphetet boble som går ut over mangfoldet av forskningsprosjektene.

Fenomenet minner om finanskrisens boligbobler.

Det mener professor Vincent Hendricks ved Københavns Universitet, som sammen med postdoktor David Budtz Pedersen fra Aarhus Universitet har skrevet en vitenskapelig artikkel om de atferdsmønstrene som skaper boblelignende fenomener i vitenskapens verden.

– De senere årene er det for eksempel investert veldig mye i neurovitenskapen, som nærmest er blitt utropt til å kunne forklare all menneskelig atferd. Derfor jakter bevilgende myndigheter, forskere og universitetsinstitusjoner på de neurovitenskapelige prosjektene, sier Hendricks.

Artikkelen «Science Bubbles» er nylig publisert i tidsskriftet Philosophy and Technology.

Forskningen blir kjedelig og ensrettet

Når det går så mye bevilgninger til for eksempel neurovitenskap, kan det gå ut over hele forskersamfunnet, mener Hendricks.

– Forskerne belønnes for å jakte på visse overopphetede emner, og dermed kan vi få en svært ensrettet forskning. Det rammer alle, sier han.

Han tror heller ikke bevilgende myndigheter får det utbyttet de gjerne vil ha.

– En overopphetet boble sprekker ikke i vitenskapens verden, men luften kan sive langsomt ut hvis de store forventningene ikke innfris, sier Hendricks.

Forskerne blir lemen

Det er ikke bare selve forskningen som lider under en vitenskapelig boble. Også forskernes egen arbeid kan bli preget av de trekkene som karakteriserer finansboblene. Profilene deres blir svært like, ifølge Hendricks.

– Det man trenger er robuste, mangfoldige forskningsprofiler. Det får man ikke når alle publiserer det samme, sier han.

Dessuten risikerer forskerne å miste sin kritiske sans i møte med et populært emne som for eksempel neurovitenskap eller nanoteknologi.

– Hvis alle andre forskere ser ut til å mene at noe er et godt prosjekt, kan det være at enkelte forskere ikke sier ifra, selv om de kanskje opprinnelig var uenige, sier Hendricks.

Ingen enkel løsning

For å få forskningen til bli mer allsidig, mener Hendricks at de som finansierer forskningen bør være mer nyanserte, og heller støtte flere forskjellige prosjekter.

Men forskerne kan også selv bidra til å endre situasjonen.

– Det er også opp til forskerne selv å differensiere søknadene sine, avslutter Hendricks.

Referanse:

David Budtz Pedersen og Vincent F. Hendricks: Science Bubbles, i Philosophy and Technology, november 2013. DOI: 10.1007/s13347-013-0142-7. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.