Annonse

Kronikk: Fred Kavli (1927 - 2013)

Fred Kavli er død, men hans store engasjement og generøsitet overfor vitenskapen vil leve etter ham, skriver Kirsti Strøm Bull, Øivind Andersen og Nils Christian Stenseth fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fred Kavli (1927-2013) (Foto: Michael A. Mariant)

Fred Kavli døde 21. november i sitt hjem i Santa Barbara, California, 86 år gammel.

Fred Kavli var den norskfødte ingeniøren og gründeren som bygget opp en suksessrik virksomhet i USA, for så å omsette sin formue i en stiftelse til beste for vitenskapen.

Fred Kavli var født og oppvokst på gården Moen i Eresfjord i Møre og Romsdal. I 1955, tre dager etter at han var ferdig utdannet som sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH i Trondheim, reiste han til Amerika.

Han arbeidet først ett år i Canada og fra 1956 i California. I 1958 etablerte han firmaet Kavlico Corporation. Under Fred Kavlis ledelse ble firmaet en av verdens ledende leverandører av sensorer til fly, biler og romfartøy, og det sto for mange tekniske nyvinninger.  Fred Kavli var firmaets direktør og eneaksjonær inntil han solgte virksomheten i 2000.

Han etablerte da stiftelsen Kavli Foundation hvis formål er å støtte forskning med sikte på å bedre forholdene for menneskeheten. Fred Kavli var styreleder i stiftelsen helt frem til sin død.

Kavli Foundation har etablert og støttet hele 17 forskningsinstitutter, kalt Kavli Institutes. Det er Kavlinstitutter i astrofysikk ved Stanford University, University of Chicago, MIT, University of Cambridge, Beijing University, University of Tokyo, og for teoretisk fysikk ved University of California, Santa Barbara og Chinese Academy of Science.

Innen nanovitenskap er det etablert Kavliinstitutter ved California Institute of Technology, Cornell University, Harvard University, Delft University of Techonology, og University of California, Berkeley.

Kavliinstitutter i nevrovitenskap er opprettet ved Columbia University, Yale University, University of California, SanDiego, og vi har også ett i Norge, Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU i Trondheim.

I 2005 tok Fred Kavli initiativet til opprettelsen av tre priser innenfor grunnforskning, priser han ønsket skulle utdeles i Norge. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akademi ble Kavliprisene i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap etablert i 2005. Med Fred Kavlis ord dekker prisene forskning på det største, det minste og det mest komplekse.

Prisene ble første gang delt ut 2008 av H.K.H. kronprins Haakon, og de deles ut annet hvert år, neste gang er i september 2014. Hver pris er på en million dollar.

Kavliprisene (og tilsvarende store forskningspriser) er viktige av mange grunner:

  • Slike priser skaper blest om grunnleggende og langsiktig forskning – og minner oss om at hele vårt moderne samfunn er avhengig av solid forskning.
  • Oppmerksomheten rundt prisene og den tilhørende forskningen virker motiverende for ungdom med henhold til høyere utdanning.
  • Prisseremoniene, og de tilhørende arrangementene, understreker den internasjonale dimensjonen ved moderne forskning.
(Foto: Terje Aamodt)

Alt i alt bidrar Kavliprisene til å sette fokus på hvor viktig den grunnleggende forskningen er for samfunnet som helhet, noe Fred Kavli var meget opptatt av.

Gjennom Kavli Foundation ønsket Fred Kavli å støtte spesielt grunnforskning. Han så grunnforskning som en absolutt forutsetning for økt kunnskap. Og han fremhevet at for å få den kunnskap vi i fremtiden trenger, må vi være villige til å støtte forskning vi idag ikke vet nytten av.

For sin innsats for forskningen har Fred Kavli mottatt en rekke utmerkelser. I Norge er han utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, æresdoktor ved NTNU og Universitetet i Oslo og æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fred Kavli er død, men hans store engasjement og generøsitet overfor vitenskapen vil leve etter ham. 

Kirsti Strøm Bull, Øivind Andersen og Nils Christian Stenseth, Det Norske Videnskaps-Akademi

Powered by Labrador CMS